Klimatrusselen vil tvinge fram storstilt bruk av biodiesel verden over, ifølge forskningssjef Petter Støa og seniorforsker Lars Sørum ved SINTEF Energiforskning.
De to forskerne ser for seg en storstilt eksport av norske fabrikkanlegg som slukker den kommende tørsten etter miljøvennlig drivstoff. Men det fordrer at forsknings- og industri-Norge tar utfordringen alt i dag, påpeker de to.
Eksport av fabrikkanlegg
– Er vi raskt ute med å bygge opp kompetanse, kan norsk industri bli en storeksportør av produksjonsanlegg for trevirkebasert diesel, sier de to forskerne.
I samme slengen vil vi også høste miljøgevinster her hjemme.
– Bygg de første anleggene her til lands, og plasser dem ved kysten så de kan ta imot råstoff sjøveien. Da får produsentene trevirke nok til å etablere et hjemmemarked de kan lære av, sier Støa og Sørum.
Norsk Kyoto-effekt
Såfremt uttaket av skog ikke er større enn tilveksten, gir ikke energiproduksjon fra trevirke noen netto økning av drivhuseffekten.
Dermed kan en norsk satsing på biodiesel også hjelpe Norge med å innfri våre Kyoto-forpliktelser.
Framtidas energiindustri
De to SINTEF-forskerne mener A/S Norge må ta grep alt nå for å sikre at vi forblir en energinasjon også etter at oljen tar slutt.
Nå vil de ha staten, investorer og industribyggere til å løfte sammen for å skape framtidas energiindustri basert på fornybare kilder – det vil si en energiindustri som ikke forurenser og som vil gi u-landene langt bedre utviklingsmuligheter enn dagens oljeavhengighet.
Ønsker seg kopier av REC
Helt konkret mener de at det er fullt mulig for norsk industri å kopiere norske RECs solenergisuksess innenfor andre fornybare energikilder, såfremt landet satser nå – og staten engasjerer seg.
Vindmøller og biodiesel
Støa og Sørum ser minst to store muligheter for å skape flere slike grønne industrieventyr i Norge. Den ene er store vindmøller plassert offshore. Den andre er nettopp biodiesel produsert av skog.
Trenger aktiv stat
Skal Norge få opp et hjemmemarked for biodiesel til å lære av, må vi ifølge de to SINTEF-forskerne ha en stat som er mer aktiv til å bygge markeder for grønn energi.
Det vil i dag koste langt mer å framstille diesel fra flis enn det gjør å produsere diesel på tradisjonelt vis. I sine regnestykker har SINTEF-forskerne kalkulert med at diesel basert på trevirke til å begynne med vil ha en produksjonskostnad som er to og en halv gang høyere enn vanlig diesel.
Avgiftslette i starten
– Hvis myndighetene i en startfase halverer avgiftsnivået på biodiesel, vil det være nok til at trevirkebasert diesel blir konkurransedyktig på det norske dieselmarkedet, sier Støa og Sørum. Når næringen er kommet skikkelig i gang og læringsbehovet har avtatt, vil biodieselanlegg tåle vanlig avgiftsnivå, ifølge de to.
De to forskerne påpeker at det offentlige i Norge ikke er flinke nok til å stimulere markeder. De viser til at det er tyske og japanske subsidier på solenergi, og ikke norske, som har hjulpet REC til å få et marked. Nå ønsker de seg et norsk statlig engasjement innenfor havmøller og biodiesel, på linje med det myndighetene oppviste da Norge tok steget inn i oljealderen.
Av Svein Tønseth
Les mer: Reinere enn vanlig diesel - slik kan trær bli drivstoff
Les mer: - Papirindustri et godt fundament for dieselfabrikker
Vil gjøre grønn diesel til norsk storindustri
Råstoffet er trevirke – og sluttproduktet høykvalitets syntetisk diesel. Energiforskere ved SINTEF mener Norge bør satse tungt på neste generasjon biodiesel.
