SINTEF Byggforsk har gjennomført et femårig FoU-prosjekt kalt Produktivitet i bygg- og anleggsnæringen. Målet har vært å kunne beregne effektivitet og finne «best practice» i norsk byggevirksomhet. Med en årsproduksjon som har passert 200 milliarder kroner, åpner dette for stor gevinst og læring.
– Det vanlige til nå har vært å se på kvadratmeterpris i et byggeprosjekt, uten å ta hensyn til konkrete forskjeller mellom prosjektene – som for eksempel kvalitet og standard, forteller forsker Thorbjørn Ingvaldsen. – Vi har hatt som mål å forbedre opplegget for sammenligning, og har gått mer vitenskapelig til verks.
I prosjektet har forskerne også utviklet en metode for å finne ut hva de mest effektive byggeprosjektene gjør forskjellig fra de øvrige, og hva bransjens aktører bør etterstrebe, eller styre unna for å bli «vinnere».
Enormt forbedringspotensial
Forskerne tok for seg 122 forholdsvis like boligblokkprosjekter utført i Norge i perioden fra 2000 til 2005, og har målt produktiviteten i hvert prosjekt for å identifisere best practice-prosjektene. Innbyrdes effektivitet har blitt beregnet statistisk.
Analysen viste at blokkprosjektene, med en samlet produksjonskostnad på 10 milliarder kroner, har et gjennomsnittlig effektivitetstall på 79 prosent i forhold til best practice-prosjektene på 100 prosent. Det betyr at forbedringspotensialet for prosjektene er beregnet til 21 prosent.
– Tar vi utgangspunkt i en årsproduksjon på 200 milliarder og sier at gjennomsnittseffektiviteten i hele bransjen er lik den i vår undersøkelse, betyr dette at bransjen har muligheter til en effektivitetsforbedring på ca. 40 milliarder kroner per år, sier Ingvaldsen.
Nå er nok 100 prosent effektivitet i hele bransjen en utopi, ifølge SINTEF-forskeren. Men selv en årlig effektivitetsforbedring på bare én prosent vil bety en besparelse på to milliarder kroner per år.
Prosjektledelse
Erfarne representanter for bransjen har tidligere hevdet at den vesentligste årsaken til at like prosjekter presterer ulikt, skyldes forskjeller mellom prosjektlederne.
SINTEF Byggforsk brukte analyseverktøyet på utvalget av de 122 boligblokkprosjektene, og gjorde funn som støttet dette:
– 8 av de 14 parametrene som forklarer høy/lav effektivitet, er parametere som direkte og indirekte beskriver prosjektlederens prioriteringer av tid og oppmerksomhet. Statistisk analyse sannsynliggjør altså at prosjektlederens ledelse av prosjektet betyr svært mye for kostnadseffektiviteten. Faktisk over 60 prosent, sier Thorbjørn Ingvaldsen.
Individuell rapportering
Det store forskningsprosjektet har altså kunnet måle effektivitet og skille ut hva det er boligblokkprodusentene og prosjektlederne bør etterstrebe eller styre unna. I tillegg har prosjektet kommet opp med en sekssiders mal for individuell rapportering til hver av de 122 medvirkende prosjektlederne. Firmaer som har hatt med mer enn ett prosjekt i undersøkelsen, har fått individuelle rapporter.
Thorbjørn Ingvaldsen anser disse spesialrapportene som avgjørende for at foretakene skal kunne lære av erfaring – og innarbeide nyervervet kunnskap med sikte på økt konkurransekraft.
Indikatorer for ytelse
Gjennom FoU- prosjektet har byggebransjen nå fått en ny ytelsesindikator, som med større presisjon enn andre kjente indikatorer kan si noe om byggeprosjektenes innbyrdes prestasjoner.
– Men effektivitetstallet forteller likevel ikke alt om ytelsen og prosessen. Siden bygge- og anleggsbransjen har lang tradisjon for å styre egne prosesser med ulike «nøkkeltall», har vi brukt data for de 122 boligblokkprosjektene til å stille opp ca. 50 eksempler på nøkkeltall for boligblokkproduksjon. Dette vil gi bransjen eksempler på gjennomsnittsverdiene på «kjente og kjære» indikatorer fra 38 konkurrerende aktører. Disse kan brukes som «bakteppe» for å evaluere ytelsen i egne prosjekter, forteller Ingvaldsen.
Arbeidet er nå avsluttet, og hovedrapporten fra prosjektet foreligger i disse dager.
Av Åse Dragland
