|
Glimt fra dagens pilotanlegg for CO2-fangst i kjemimiljøet ved SINTEF-NTNU. Foto: Thor Nielsen |
Kjemikaliene skal spesialtilpasses til Aker Kværners konsept for CO2-fangst fra kull- og gasskraftverk, den såkalte Just Catch-teknologien.
Kan bryte monopol
– Ved å inngå en samarbeidsavtale med Aker Kværner på kjemikaliesida, bidrar vi til å kvalifisere selskapet for leveranser av fangstanlegg for CO2 på verdensmarkedet. Her er det i dag nærmest monopoltilstander. Med sin kostnadseffektive teknologi kan det norske selskapet presse prisene ned og sørge for at CO2-fangst kommer i gang raskere, sier Nils Røkke, direktør for gassteknologi i SINTEF, og Hallvard Svendsen, kjemiprofessor ved NTNU.
Kutt som monner
Beregninger SINTEF og NTNU har gjort, viser at verden vil trenge omlag 7 500 renseanlegg for kull- og gasskraftverk innen år 2100 – i tillegg til økt bruk av fornybare energikilder og mer effektiv bruk av energi – dersom vi skal unngå at den globale årlige gjennomsnittstemperaturen stiger mer enn to grader.
Årlige CO2-kutt fra 2,5 prosent av disse anleggene vil ifølge SINTEF og NTNUs tall tilsvare hele det årlige CO2-utslippet vi har på hjemmebane i dag pluss det årlige CO2-utslippet som olje- og gasseksporten vår forårsaker nå.
Glemt i debatten
Røkke og Svendsen mener at industri-Norges muligheter til å bidra med effektiv fangstteknologi for CO2, ikke tillegges nok vekt i den hjemlige miljødebatten.
– Selvsagt bør vi også iverksette tiltak som kan få landets egne utslipp ned. Men det er som teknologileverandør på verdensmarkedet at Norge virkelig har muligheten til å bidra til CO2-kutt som monner globalt, sier de to.
Vask av eksos
Per i dag er det noen få store internasjonale selskaper som kan levere anlegg for fangst av CO2 fra kull- og gasskraftverk. Dette er løsninger som baserer seg på å ”vaske” CO2 ut av kraftverkseksosen ved hjelp av vannløselige kjemikalier som kalles aminer.
Det er liknende og alternative kjemikalier SINTEF og NTNU skal utvikle for Aker Kværner gjennom den ferske samarbeidsavtalen. Planen er å utvikle nye kjemikaliesystemer som både er mer effektive, mer stabile og mer skånsomme mot naturen enn dagens aminer.
Uttelling for mangeårig forskning
– Vi har et meget godt utgangspunkt. Takket være strategiske og langsiktige forskningsbevilgninger fra Forskningsrådet og Gassnova, samt vår deltakelse i tallrike EU-prosjekter, har vi bygget opp høy kompetanse på dette feltet ved SINTEF og NTNU, sier Røkke og Svendsen.
– Vi har mange såkorn. Forhåpentligvis vil dette kunne bidra til den bebudete norske månelandingen og visjonen om norsk teknologilederskap innenfor klimateknologier, sier parhestene.
Eget kjemikalieselskap
I samarbeidsavtalen som de to institusjonene har signert med Aker Kværner, inngår planer om etablering av et felleseid selskap som skal eie rettighetene til de nye kjemikaliesystemene og selge dem både til Aker Kværner og andre brukere.
Samarbeidsavtalen inneholder også planer om en videre utbygging av laboratorieanleggene som SINTEF og NTNU bruker i sin forskning på CO2-fangst. Dette vil styrke den globale ”verktøykassa” for å utvikle effektive, nye og billigere klimateknologier, ifølge de to forskningsinstitusjonene.
Høy verdiskaping
SINTEF og NTNU har også regnet på verdiskapingen knyttet til et kommende marked for CO2-fangstanlegg. Utgangspunktet for regnestykket er at det bygges om lag 7 500 renseanlegg fram til år 2100.
– En andel på én prosent av et slikt marked, vil fram til 2100 gi en samlet omsetning på 240 milliarder kroner. Det norske samfunnet kan dermed få god tilbakebetaling for de offentlige forskningskronene som er investert på dette feltet, sier SINTEFs Nils Røkke og NTNU-professor Hallvard Svendsen.
Dette er Just Catch-teknologien
Tekst: Svein Tønseth
