Norske verneombud har stansingsrett. (ev ”Licence to stop”. Det er en lønnsom ordning både for de ansatte og bedriften. (Bilde: SINTEF Media) |
Arbeidslivsforsker Hans Torvatn ved SINTEF har ledet et prosjekt som er det første i stitt slag. Sammen med kolleger har han innhentet data fra 1647 norske verneombud på oppdrag fra NHO og LO.
I Norge har ordningen med verneombud for bedrifter med mer enn ti ansatte vært lovpålagt siden 1977.
Medfører få ulemper
- Resultatene viser at verneombudene er viktigere og mer aktive enn vi hadde trodd på forhånd, og at de blir sett på som en samarbeidspartner av ledelsen i bedriftene.
Hovedfunnet er at verneombudene faktisk benytter seg av sitt sterkeste virkemiddel – stansingsretten, og at dette sjelden medfører ulemper i form av sanksjoner eller ødelagt karriere for ombudene, sier Torvatn.
20 prosent av verneombudene hadde benyttet stansingsretten, mens like mange hadde vurdert å bruke den. I de tilfellene hvor stansingsretten ble tatt i bruk, bidro den til varig løsning av problemet i hele 85 prosent av tilfellene. De som hadde vurdert stans, fortalte at de ble lovet en løsning på problemet av ledelsen i 70 prosent av tilfellene. I 58 prosent av tilfellene fikk problemet en konkret løsning uten stansing.
- Dette viser at stansingsretten økte løsningsgraden betydelig.
Negative konsekvenser
Et av spørsmålene til forskerne var om bruk av stansingsretten førte til sanksjoner eller negative konsekvenser for karrieren til verneombudet.
- Her møter vi en slags ”varslerproblematikk, sier arbeidslivsforskeren.
Mens så mange som 84 prosent av de spurte var helt uenig i at avgjørelsen om å iverksette stans fikk negative karrieremessige følger, svarte 6 prosent at de var helt eller delvis enige i at karrieren ble ødelagt i etterkant. En av ti svarte at de ble utsatt for sanksjoner i ettertid.
- Det er helt klart stort rom for forbedring i ledelsen hos disse bedriftene.
Generelt handler dette om bevisstgjøring av spillereglene i norsk arbeidsliv
At norske verneombud har rett til å stanse aktiviteten i en bedrift er en spesiell ordning, sett i internasjonal sammenheng. At en representant for de ansatte kan kreve stans i aktiviteten på grunn av helse, miljø eller sikkerhet er utenkelig i de aller fleste land. Nå kan vi fastslå at vi har en ordning som i veldig stor grad fungerer i praksis. Det henger nok sammen med at vi generelt har et lavt konfliktnivå i norske bedrifter, sier Torvatn. Prosjektet er finansiert av LO og NHO gjennom Hovedavtalens Fellestiltak.
CHRISTINA. B. WINGE