Det er fagområdet ”systembiologi” som nå tar av i Trondheims-miljøet og internasjonalt, og det spesielle denne gangen er at norske forskere ikke hekter seg på europeisk forskning i etterkant, men har en nøkkelposisjon helt fra oppstartsfasen.
Det har blitt bygd opp en imponerende infrastruktur i kjemiblokkene ved SINTEF Materialer og kjemi de siste 10-15 årene. Framprovosert av norsk, kravstor industri har det blitt investert i roboter for 6-8 millioner og laboratorieutstyr for til sammen 18 millioner. I dag står laboratoriene og utstyrsparken fram som unike – både nasjonalt og i europeisk sammenheng.
Småskala fermenteringslaboratoriet inneholder
Opprustning gjennom flere år
38 boblende, små reaktorer.
Avdeling for bioteknologi på SINTEF har nærmere tretti års erfaring med å bruke bakterier i produksjonsprosesser. Mikroorganismer som bakterier benyttes blant annet til å framstille legemidler og kjemikalier som representerer millionbeløp.
Rundt 1990 fantes det fire 10-liters bioreaktorer (fermentorer) i avdelingen - i tillegg til et pilotanlegg med to store tanker på henholdsvis 300 og på 1500 liter.
På midten av 90-tallet ble det plusset på med 32 nye tre-liters fermentorer.
- Disse var raskt i full aktivitet, forteller forsker Håvard Sletta. – Årlig kjører vi faktisk mellom 500
og 1000 fermenteringer på anleggene våre.
En robot plukker kjapt opp bakteriekolonier som skal dyrkes videre.
Screeningslaboratorium
I tillegg til opprustning på fermenteringssiden, er det også bygd opp et screeningslaboratorium. I dette laboratoriet dyrkes bakterier i mikroliter skala for å teste titusener av bakteriestammer i året. Der man tidligere satt med tannpirkere og plukket opp hundrevis av dyrkede bakteriekolonier manuelt, foregår arbeidet i dag med roboter som kan plukke 10 000 kolonier daglig og føre de over på egnede brett, til videre dyrking og analysering.
- Utvelgelse og dyrking av gode bakteriestammer spiller en viktig rolle i arbeidet vi gjør, sier Sletta. Første robot ble anskaffet rundt år 2000. I dag er det tre stykker på screeningslaboratoriet – som plukker ut kolonier, pipetterer og fortynner tusenvis av små dyrkede prøver.
Analyselaboratorium
Også analyselaboratoriet er så godt som komplett med massespektrometre som analyserer prøvene fra bakteriene. Alt skjer effektivt og kvalitetssikres ved hjelp av det moderne utstyret. En ny investering på 5 millioner er i tillegg rundt hjørnet.
|
| En av de tre nye robotene på screeningslaboratoriet ved SINTEFs avdeling for Bioteknologi |
Genetikk og modellering
De siste årene har gruppa jobbet med genetikk ut fra et ønske om bedre styring av prosessene. Her bidrar NTNU-siden sterkt med sin kompetanse.
Og akkurat nå tar gruppen et steg til og går i gang med systembiologi, et fagområde der forskernes mål er å matematisk modellere levende organismer. Det norske miljøet er sterkt på dyrking og analyser, og har derfor kommet inn i prosjekter finansiert via ERA-Net – et samarbeid mellom forskningsråd i flere land.
- Dette er interessant for oss, forteller Sletta. - Ved å dra veksler på våre europeiske partnere, kan vi komme fram til modeller som forteller hvilke endringer av bakteriene eller dyrkingsbetingelsene vi skal foreta for å få en forbedret produksjon. Målet er at datamodellene skal kunne forutsi optimale forhold og føre til færre av dagens testforsøk.
- Nå begynner vi å kunne høste fruktene av opprustningen vi har gjort på utstyrssiden. Vi har flere store prosjekter som kjøres i laboratoriene i dag, vi genererer nye prosjekt, og nå er vi også med i europeisk sammenheng. Med det nye nettverket får vi utrettet ting vi ellers ikke ville ha fått, sier Håvard Sletta.
Av Åse Dragland
