Mens omsorgsboligene passer bra for de spreke og velfungerende, avdekker studien at skrøpelige og demente eldre som bor i omsorgsboliger ikke får tilstrekkelig hjelp. Dette begrunnes først og fremst med for lite tilstedeværende og tilgjengelig personell.
- Dette bekrefter at mange av omsorgsboligene ikke er egnet til å løse de sykdoms- og helseproblemene mange eldre sliter med. Jeg vil gå så langt som å si at mange omsorgsboligtilbud gir syke eldre og deres pårørende falsk trygghet, sier forbundsleder Bente G. H. Slaatten.
Undersøkelsen viser at omsorgsboligene dekker hele spekteret fra ubemannede boliger til boliger med fast tilsatt tilsynspersonell.
– Hvis omsorgsboliger skal være et godt tilbud til de skrøpeligste eldre, må de kunne tilkalle hjelp når de trenger det. Vi mener dessuten at det må være utdannet og kompetent helsepersonell tilstede døgnet rundt for å observere og følge opp sykdom og helseplager, sier Slaatten.
Mange informanter som er intervjuet, alt fra rådmenn til helse- og omsorgsarbeidere, er samstemte i sin oppfatning om at omsorgsboligene for de skrøpeligste eldre trenger mer personell. Beboerne får stort sett hjelp til stell og basisbehov, men det trengs mer personell for å dekke beboernes behov for trygghet og sosial kontakt, ifølge undersøkelsen.
De ansatte etterlyser også flere sykepleiere som kan og har tid til å arbeide pasientrettet, men også til å gi veiledning og følge opp beboernes totale situasjon.
”Viktig bilde fra innsida”
Forsker Reidun Norvoll ved SINTEF Helse understreker at undersøkelsen er basert på et lite utvalg kommuner, og at det er uklart i hvilken grad resultatene gjelder for landet som helhet. Studien er hovedsakelig basert på informantenes subjektive vurderinger av omfang og kvalitet på tjenestene.
Men SINTEF-forskeren framholder at resultatene like fullt er viktige, fordi studien gir et utdypende bilde av ansattes praktiske erfaringer fra helsemyndighetenes og kommunesektorens storstilte satsing på omsorgsboliger for eldre.
– I neste omgang blir det også viktig å få kunnskap om de oppfatninger beboerne selv og deres pårørende har av omsorgsboligene. Dette var det ikke mulig å innlemme innenfor rammene av dette prosjektet, sier Norvoll.
Pressemelding utsendt av Norges Sykepleierforbund, 19. september 2007 |
