|
Fuktsikring av hus under bygging. Foto: SINTEF Byggforsk |
En god boligløsning ett sted, kan utvikle seg til en katastrofe et annet sted – siden klimaet vil bli høyst forskjellig i Norge i årene framover.
Prognosene viser at dagens forskjeller i nedbør, vind og snømengder vil øke betraktelig alt etter beliggenhet i landet.
- Økt vind, nedbør og slagregn må nødvendigvis føre til endret byggeskikk. Hvis ikke, vil norske hus slite med fuktproblemer framover, slår Cecilie Flyen Øyen på SINTEF Byggforsk, fast.
Andre krav
Som en del av sitt pågående doktorgradsarbeid ser Øyen ser på klimatilpasning og fuktsikring i ferdighussektoren innenfor FOU-programmet KLIMA2000. Ut fra data fra intervju med Husbanken, seks kommuner og fire typehuscase, mener hun både industri og kommuner må finne løsninger for de forskjellige klimasonene.
- Ferdighus i områder med mye vind, må tilpasses med dobbel vindsperre, spikring av takstein og bedre forankring av bygningene. Plassering av dører og
vindu blir viktige hensyn. Det samme med hvor boligen legges i terrenget. I strøk med økt nedbør vil det stilles større krav til vegger, tak og effektive lufteløsninger, sier Øyen.
Fuktig vær
Det er det fuktige været som først og fremst bekymrer forskerne ved SINTEF Byggforsk. Det våte klimaet som er i vente vil kreve at tømrere og byggmestere er mer bevisste på å sikre boligene i forhold til fukt. Å beskytte bygget under byggeperioden vil kanskje bli mer vanlig i framtiden. Det vil øke byggekostnadene, men samtidig kunne spare folk for senere skader og helseproblemer.
- Ferdighusbransjen jobber etter prinsippene om industriell produksjon og mest mulig like hus. Om man ikke tar lokale klimahensyn, blir ikke dette forenlig med klimautviklingen som forventes framover, sier Øyen. Hun råder boligkjøpere å stille krav om at boligen de kjøper er fuktsikker og klimasikker, og få dokumentasjon på dette.
SINTEF Byggforsk utvikler klimakart og klimaindekser til hjelp i prosjektering. Disse blir innarbeidet i anvisningene til Byggforskserien.
- Kommunene må på banen og sette krav slik at det prosjekteres i henhold til disse hjelpemidlene. I tillegg må kommunene styrke samarbeidet med aktørene og aktivt bruke de kunnskapsnettverkene som er tilgjengelige - også utover kommunegrensene, sier Øyen.
