Fisker rødåte med bobler

De perforerte rørene nærmest båten sender ut luftbobler i dypet. Rødåta fester seg til boblene og flyter opp der lensene samler fangsten. (Ill: Mats Heide, SINTEF Fiskeri og havbruk)

Rødåte finnes i enorme mengder i Norskehavet og Barentshavet. Åta har høyt innhold av marine oljer og er derfor interessant for kommersiell utnyttelse. Men trålerne sliter ofte med bifangst og stort energiforbruk.

Løfter planktonet opp
Boblers evne til flotasjon har vært benyttet i ulike sammenhenger tidligere, – for eksempel til å rense industrivann for urenheter, men konseptet ble for første gang koblet mot planktonfangst på SINTEF Fiskeri og havbruk for noen år tilbake.

Firmaet Calanus AS testet den gang ideen med varierende resultat, og nå har forskere fra SINTEF, NTNU og Norges fiskeriskole gått videre med saken i et prosjekt fullfinansiert av Norges forskningsråd.

Tanken er å taue et rør på dypet og sende luft gjennom røret slik at små bobler stiger opp mot overflaten i en viss hastighet. En kompressor på båten sender ut luft i to perforerte tversgående rør som slepes etter båten på 20-40 meters dybde.

En kompressor på båten sender ut luft i to perforerte tversgående rør. Disse slepes etter båten på 20-40 meters dybde. Ill: Mats Heide, SINTEF Fiskeri og havbruk

Lufta kommer ut som små bobler. Ved å få boblene til å feste seg på rødåta, løftes planktonet opp til overflaten og kan samles inn ved hjelp av lenser som trekkes etter båten.

Konseptet kan foruten å redusere bifangst, også minske energiforbruket siden man reduserer det vertikale arealet som må tråles.

Kommersialisering
SINTEF har patentert systemet, og firmaet Calanus har avtale om å utnytte patentet kommersielt. Det pågående prosjektet ved SINTEF skal vise om det virker.

Forskerne vet for eksempel at boblene fester seg til åta, men er usikre på oppdrift på dyrene og hvor store boblene må være for å feste seg effektivt.

I januar ble det derfor gjennomført forsøk ved SeaLab med mikrobobler i bunnen av en høy, smal tank fylt med sjøvann og tilført levende rødåte. Hensikten var å studere hvordan bobler og dyr festet seg, i hvilken grad rødåta ble løftet mot overflaten, og hvilke boblestørrelser som var 'best' og mest energieffektive.

En amerikansk spesialist på boblehydrodynamikk og bobleprosesser i havet har vært med i prosjektet, dr. Ira Leifer fra UCSB.