Østerrike vil lære av det norske prosjektet "Praksisnær undervisning". Her et glimt fra åpningskonferansen i Wien. Fra venstre: Norges ambassadør Bengt Olav Johansen, statsekretær Cristina Kranzl i Østerrikes departement for teknologi, utdanning og forskning, og ordfører Lars Lie i Fjell Kommune. |
Myndighetene i Østerrike har studert pionerprosjektet og bruker nå erfaringene til å starte et liknende opplegg i alpelandet.
Arbeidslivet inn i skolestua
I de tre prosjektkommunene i Hordaland er hele utdanningsløpet fra barnehage til høyskole sydd sammen gjennom et systematisk samarbeid med lokalt arbeidsliv.
Den røde tråden i dette er undervisningsformen ”Praksisnær undervisning”.
Som et supplement til undervisningen i skolen får elevene undervisning ute i bedriftene, der de får demonstrert fagene sine av fagfolk og selv får oppdage og forstå hvordan faget blir brukt i praksis.
I tillegg trenes lærerne opp til å bruke praktiske eksempler på hvordan lærestoff fra pensum blir anvendt i arbeidslivet.
Realfagene i fokus
Hensikten med prosjektet ”Praksisnær undervisning” er å gjøre realfagene, og etter hvert også andre fag, mer tilgjengelige for elevene.
– Vi lar elevene få praktisk kunnskap som skal gjøre det lettere å forstå teori. Håpet er at nærkontakten med arbeidslivet også skal gjøre elevene motivert for tilegnelse av boklig lærdom, forklarer prosjektleder Sverre Konrad Nilsen ved SINTEF Teknologi og samfunn.
Avlegger i Østerrike
Det østerrikske departementet for teknologi, utdanning og forskning besøkte de tre vestlandskommunene i fjor.
Gjestene ble så inspirert at de i disse dager lanserer sin versjon av prosjektet ”Praksisnær undervisning” som en nasjonal satsing i sitt hjemland.
”International best practice”
Satsingen i Østerrike ble markert med en konferanse i Wien uka før påske. Der ble prosjektet på Vestlandet presentert under merkelappen ”international best practice”.
Under åpningskonferansen fikk Frede Torsheim, lærerveteran fra Fjell kommune og selve pioneren i det norske prosjektet, æren av å holde avslutningsforedraget, med Østerrikes forsknings- og utdanningsminister tilstede i salen.
Nasjonalt prosjekt i alpelandet
– Østerrikerne planlegger pilotregioner. Alle Bundesländer, som tilsvarer fylker hos oss, er invitert til å delta. Salzburg og Oberösterreich ser ut til å ble de første, forteller SINTEFs Sverre Konrad Nilsen.
Starter i barnehagen
På Vestlandet i fjor sommer fikk gjestene fra det østerrikske departementet se og høre om en utdanningssatsing der fundamentet legges alt i barnehagen, blant annet gjennom innføring av enkle praktiske regnestykker og måleoppgaver.
To ”Kamilla-føtter” er alt blitt måleenhet i en av barnehagene. Som ledd i prosjektet følges barnehagene opp av pedagogikkforskere ved Universitetet i Bergen.
Fadderbedrifter
I skoleverket fungerer lokale bedrifter som ”faddere” for elevene. I de tre vestlandskommunene har hver barneskole sin egen fadderbedrift. På ungdomstrinnet har hver enkelt klasse ”sin” bedrift.
Ved Sotra videregåande skule er en egen teknologilinje etablert, den første linja i sitt slag i Norge. Her har hver elev sin ”mentor” fra det lokale næringslivet.
Velvillige samarbeidspartnere
De tre kommunene og SINTEF har brukt matematikksenteret ved NTNU som diskusjonspartner ved utformingen av opplegget.
NITO – Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer har bidratt med utstyr, og Utdanningsdirektoratet har gitt penger til satsingen.
Av Svein Tønseth
Inngår i Gode Sirklar - nytt konsept for regional utvikling