|
De nye plastposene vil brytes ned raskt ned på bakken: Etter fem uker er det bare traser igjen. Ill: Raymond Nilsson/SINTEF Media |
Det er en spesiell tilsetning (Renatura) som gjør det mulig å gjenvinne plasten, og dersom plasten havner i naturen, brytes den hurtig ned uten skadelige effekter. I noen tilfeller kan det styrke plasten og dermed redusere råvarebruken. Samarbeidet mellom bedriften og SINTEF har pågått siden 1999.
Morbid start
Det begynte med at Nor-X Industrys moderselskap, NorMors AS, ville lage hakestøtter for døde slik at de skulle se penere ut. De ville at støttene skulle være nedbrytbare etter jordfestelsen og tok kontakt med
SINTEF for å løse oppgaven. Forskerne fant fram til en tilsetning som hadde den ønskede virkning. Men det var ett problem: Støttene ble mørke og meget synlige, mens ønsket var at de skulle være så nøytrale som mulig. Dette var vanskelig med tilsetningsstoffet som fantes på markedet.
Løsningen kom gjennom et industrielt forsknings- og utviklingsprosjekt (IFU) og flere Skattefunn- prosjekt. Dette viste seg å føre fram.
Industrialisert
Siktemålet var nå en tilsetning for plast, som kunne håndteres industrielt og brukes i plastfolie, plastsekker og næringsmiddelemballasje. Produktet ble en jernorganisk forbindelse. Tilsatt under bearbeidingsprosessen, ville den gi både rask nedbryting og lys farge. Resultatene var så lovende at NorMors startet dagens bedrift Nor-X Industry for å ta seg av produksjon og markedsføring.
Teknologien bak
– Polyetylen og polypropylen, som det her er snakk om, er i utgangspunktet ømfintlig for ultrafiolett lys, så det er bare snakk om å hjelpe naturen litt, sier seniorforsker Ferdinand Männle ved SINTEF. Foruten lys trengs litt fuktighet, varme og oksygen, noe det vanligvis er rikelig med i naturen.
Likevel vil en vanlig polyetylenpose trenge over et år for å begynne å gå i oppløsning, mens de nye plastposene vil brytes ned raskt på bakken: Etter to uker i sollys vil posene fortsatt ha 90 prosent av styrken. Etter fem uker er det bare traser igjen.
Nedbrytingsprosessen går i flere trinn. Lyset kutter først molekylene i plasten ned til så små biter at de blir egnet mat for mikroorganismer. I motsetning til konkurrerende teknologier, bruker SINTEF bare jern i tilsetningsstoffet. Mengden av rust som blir igjen, vil være så liten at den neppe er målbar. Konsentrasjon av jern i plasten er nemlig så lav som noen tusendels promille.
Andre anvendelser
Foruten vanlige handleposer kan plast for alle typer matvareemballasje bli en aktuell anvendelse. Tilsetningsstoffet er godkjent for kontakt med næringsmidler (matvaregodkjent).
Av Jan Helstad/Åse Dragland
Du kan lese saken og se videoinnslaget ved å klikke på denne lenka:
http://www.tv2.no/nyhetene/innenriks/forbruker/article1675565.ece
Les også: Hakestøtte ble til plastsuksess
