– Førsteetasjen, sier Erik Thorenfeldt lavmælt og rekker meg et krus med rykende kaffe. – Der var veggene skåret rett av. Og andreetasjen sto på fortauet.
Inne i hodet ser han bildene han aldri glemmer.
Også TV-publikum fikk del i Erik Thorenfeldts byggtekniske kunnskaper etter rastragedien i Ålesund. Her deltar veteranen fra SINTEF Byggforsk på pressekonferanse, side om side med Ålesunds brannsjef Geir Thorsen. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / SCANPIX |
Forskerveteranen ble en nøkkelpersonen da redningsarbeidet skulle planlegges i den brennende ruinen like utenfor sentrum av Sunnmøres største by.
Ledet ekspertgruppe
Erik Thorenfeldt (69), ekspert på betongkonstruksjoner og mangeårig forsker ved nåværende SINTEF Byggforsk, ledet den bygningstekniske ekspertgruppa som politiet i Ålesund nedsatte kort etter rastragedien.
Nettopp Eriks vurderinger ble utslagsgivende for at politiet etter noen dager kunne begynne å hente de omkomne ut – uten at bygget måtte rives først.
Sjøl er han en mann som verken bruker store ord eller fakter.
Sunnmøre politidistrikt, derimot, har tillatt seg å skryte utilslørt av Erik i høst. Og det svart på hvitt.
Toppkarakter fra politiet
|
Skjemaet kom tilbake overstrødd med toppkarakterer.
– Et håndfast bevis på at Erik mestret alle faser av karrierens kanskje aller største prøvelse med glans, fastslår sjefen hans, forskningssjef Einar Aassved Hansen.
Tragiske omstendigheter
Gigantsteinen som kostet fem mennesker livet, traff blokka i Ålesund natt til onsdag 26. mars.
To dager seinere landet Erik på Vigra, budsendt av det lokale politidistriktet som hadde fått navnet hans fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Kort etter sto den erfarne seniorforskeren på fortauet foran Fjelltunveien 31.
Han hadde inspisert skadde konstruksjoner flere ganger tidligere i livet. Men aldri et bygg der beboere var savnet.
– Omstendighetene var tragiske. Det preget hele engasjementet vårt der nede, sier Erik stille.
Tung beskjed å gi
Lørdag 29. mars ble ekspertgruppa formelt etablert, med Erik som leder.
Ikke mange timene etterpå satt han i blitsregnet på sitt livs største pressekonferanse. Han deltok også på møter med de mange evakuerte fra boligene omkring rasstedet.
Da hadde forskerveteranen studert ruinen, konstruksjonstegninger av bygget og flyfoto av ulykkesstedet.
Som bygningsteknisk fagmann var Erik blitt bedt av politiet om å vurdere sannsynligheten for å finne overlevende inne i blokka.
Ut fra den sammenklemmingen som raset hadde påført bygget, og ut fra brannen som pågikk, konkluderte han med at sjansene var små for at noen av de savnede var i live.
– Det er klart det var en tung melding å gi de pårørende, sier han.
Slik så det ut bak politiets sperringer i Fjelltunveien. Foto: Steinar Trygstad |
Med sin faglige ballast, og som leder av gruppa, fikk Erik hovedansvaret for å besvare også det neste spørsmålet som politiet, de pårørende og en hel nasjon stilte seg:
Ville det være forsvarlig å sende folk inn i blokka for å hente ut de omkomne – eller måtte den rives først?
– Du ga politiet råd om at redningsarbeidet kunne utføres uten riving. Idet redningsfolkene til slutt krøp inn i blokka, sto du da med noen små sommerfugler i magen og en ørliten frykt for at noe likevel kunne få bygget til å rase over dem?
– Overhodet ikke. Da jeg ga min tilråding, hadde jeg skaffet meg en helt sikker oppfatning om hvordan konstruksjonen sto.
– Det tar alltid litt tid å skaffe seg en slik forståelse. Men når den først er der, da blir man sikker og da kan man uttale seg.
– I tillegg visste jeg at det var et veldig seriøst firma som skulle inn og sette opp støttekonstruksjonene av stål etter våre anvisninger for å hindre lokale sammenstyrtninger.
Hel midtvegg ble redningen
– Hvordan hadde det seg at ikke hele bygget raste sammen da det ble truffet av fjellblokka, og at det etterpå viste seg å være stabilt?
– Dette var en betongkonstruksjon med en hel bakvegg, trappekjerner og gavlvegger i plasstøpt betong (betong som blir fylt i formen og herder på byggeplassen, red.anm.).
– Innvendig i huset og i
|
– Det heldige var at det i hver etasje var to store leiligheter med en hel tverrvegg mellom seg, midt i bygget, og uten utsparinger. Både denne midtveggen og gavlveggene skaffet seg et fundament på bakken.
– Hadde hele innmaten vært søyler, ville bygget ha rast. Men midtveggen gjorde at gulvdekkene kunne bære.
Formidling på direkten
Erik formidlet dette budskapet på direkten til det norske folk, med en skog av kameralinser foran seg.
– Hvordan opplevde du pressekonferansene?
– Jeg hadde stor nytte av at jeg er vant til å presentere ting i store forsamlinger.
– For jeg har holdt mange foredrag og undervist mye, sier Erik som har vært professor og instituttleder på NTNU.
Erik er 80-prosentspensjonist. Egentlig skulle han ha jobbet en dag i uka.
– Men det blir gjerne litt mer, da…
Godord fra sjefen
Sjefen hans, Einar Aassved Hansen, opplyser smilende at han er særdeles glad for fortsatt å ha Erik
Noe av synet som møtte "vår mann" på ulykkesstedet. Balkongen ligger på forhagen, foran en knekt veggskive. Foto: Steinar Trygstad |
– Erik er et glimrende eksempel på hvor viktige seniorer er for SINTEF. Han har et nær utømmelig kunnskapsresevoar å øse av og en nysgjerrighet som gjør at han alltid er oppdatert på det nye som skjer.
– Erik har sin del av æren for at de store betongplattformene i Nordsjøen lot seg bygge, og for at det norske betongmiljøet fikk sin verdensledende posisjon og nå sitt senter for forskningsdrevet innovasjon, COIN.
– Og så er han kjempeflink til å involvere andre og dele sin kunnskap med dem.
Hyttebygger nær hjembyen
Til sommeren fyller Erik Thorenfeldt 70.
Nå ser Erik fram til rolige dager på hytta som han er i ferd med å bygge ved siden av den gamle familiehytta, utenfor hjembyen Larvik.
Men bildene fra Ålesund vil nok forskerveteranen ha med seg på netthinna, også der nede…
Av Svein Tønseth |