Til hovedinnhold
Norsk English

Pris for metodikk som skal lette oljeleting

Tre franske SINTEF-forskere har fått en ”Best Paper Award” av Norsk Petroleumsforening for forskning som skal gi oljejegerne nytt verktøy.
 

”Diplomet” som  de tre glade geofysikerne fikk i Kristiansand, består av en pyrittstein med plakett. Hovedforfatter Céline Ravaut flankeres av medforfatterne Mathias Alerini og Séverine Pannetier-Lescoffit.
Foto: Svein Tønseth

Metodikken som beskrives i den prisbelønte presentasjonen, kan forenkle framtidig oljeleting både i nære og fjerne farvann:

– Metoden er relevant både i Mexico-gulfen, Nordkapp-bassenget og Barentshavet, forklarer hovedforfatter Céline Ravaut (32).

Hun er født og oppvokst i landsdelen Bretagne i Frankrike og kom til SINTEF Petroleumsforskning i 2006.

Kolleger og landsmenn
Det prisbelønte paper’et har hun skrevet sammen med landsmennene Mathias Alerini og Séverine Pannetier-Lescoffit.

Presentasjonen til den franske trioen konkurrerte med vel 26 andre papers under et geofysisk seminar som Petroleumsforeningen nylig arrangerte i Kristiansand. 

Hjelp mot støy i bildet
Metodikken de tre jobber med, er fortsatt under utvikling og kalles ”full waveform inversion”. 

Dette er et hjelpemiddel som gjør det mulig å ”se” inn i undergrunnen på steder der seismiske undersøkelser i dag får masse støy i bildet.

Trykkbølger og saltforekomster
Seismikk består i å sende en trykkbølge (fra en luftkanon, dynamitt eller en stor vibrator) ned i jorda. Deler av bølgen blir reflektert når den møter en grense mellom ulike bergarter. Signalet kommer derfor opp igjen til overflaten etter noen sekunder.

Hvor lang tid signalet bruker opp og ned, sier noe om hvor langt ned i jorden den geologiske grensen er. Slik lages svære tredimensjonale underjordiske kart, og disse er gode verktøy ved leting etter olje og gass.

Men når seismikk ”skytes” i nærheten av store underjordiske saltforekomster, er det vanskelig å tolke bildene. Her kommer arbeidet til de tre franske SINTEF-forskerne  inn.

Ser inn i ”blindsoner”
Céline forklarer at saltet gjerne ligger i svære underjordiske plugger, at det ofte er olje ”i skyggen” av saltpluggene, men at seismikkbølgene ikke klarer å trenge inn i disse skyggesonene.

– Vår metode gjør det mulig å tolke de seismiske dataene på en måte som avdekker den geologiske strukturen i skyggesonene. Dermed kan den også fortelle hvor sannsynlig det er at det ligger olje og gass på disse stedene, forteller prisvinneren.

Lovende metode
Céline forklarer at hun og kollegene ennå har til gode å vise at metoden funker på kompliserte geologiske strukturer. Men det er like fullt antatt at den vil bli viktig med tanke på framtidig oljeleting nær saltforekomster.

– Og saltplugger er vanlige både i Mexico-gulfen, Nordkapp-bassenget og Barentshavet, forklarer Céline.

Av Svein Tønseth