Prosjektet inngår som en av tre komponenter i et større prosjekt ved SINTEF Helse om utviklingen i bruk av tvang i psykisk helsevern, de øvrige omhandler bruk av tvangsmidler/skjerming og tvungent psykisk helsevern uten døgn. Prosjektet er en del av Norges forsningsråds evaluering av Opptrappingsplanen 1999-2008 (St.prp. nr. 63 1997-98, St.prp. nr. 1 2003-2004).
Rapporten belyser omfang av tvangsinnleggelser i institusjoner godkjent for tvang i det psykiske helsevernet i perioden 2001 til og med 2006. Prosjektet har to hovedproblemstillinger:
- I hvilken grad vil omfanget av tvangsinnleggelser ved døgnopphold reduseres i planperioden?
- Hva kan forklare forskjeller mellom institusjoner i omfanget av tvungent psykisk helsevern med døgnopphold?
Mangler ved pasientdata er fortsatt et problem i analysene – men det skjer en bedring gjennom perioden. Analysene er begrenset til institusjoner godkjent for tvang, og omfatter kun innleggelser fra eget bosted.
Det er ikke mulig å si med sikkerhet at det skjer en endring i tvangsinnleggelser ved døgnopphold gjennom perioden. Det er likevel sannsynlig at antallet tvangsinnleggelser har økt, mens andelen er stabil.
I 2006 var det mellom ca 6 200 og 7 350 tvangsinnleggelser fra eget bosted, og mellom 21og 26 % av innleggelser fra eget bosted var tvangsinnleggelser. Institusjoner uten godkjenning sto i 2006 for om lag 23 % av all døgnaktivitet. Inkluderes disse vil andelen tvangsinnleggelser av alle innleggelser bli redusert.
Det er klare forskjeller i hvilke pasientgrupper som tvangsinnlegges, og forskjeller i pasientpopulasjon bidrar dermed til å forklare institusjonsforskjeller. Særlig faktorer utenfor døgninstitusjonen (årsverk i kommunene finansiert av øremerkede midler og poliklinisk aktivitet) er assosiert med bruk av tvangsinnleggelse.
Områder med flere årsverk og flere polikliniske konsultasjoner per innbygger er assosiert med mindre omfang av tvang (både henvisninger og vedtak). Bedre datakvalitet er en forutsetning for å svare på om det er en direkte årsakssammenheng her.
Rapporten peker på flere kunnskapsutfordringer omkring tvangsinnleggelser i det psykiske helsevernet;
- hvorfor om lag hver fjerde tvangshenvisning omgjøres til frivillig – med store institusjons-forskjeller,
- endring og institusjonsvise forskjeller i bruk av fare- og behandlingskriteriet,
- hvordan redusere bruken av tvangsinnleggelser,
- hvorfor pasienter med en schizofren spektrum lidelser har økt risiko for tvangs-innleggelser over perioden i forhold til andre pasientgrupper
- hvorfor vi tross kraftig økt poliklinisk og kommunalt tilbud gjennom opptrappingsplanen ikke har fått en påviselig reduksjon i tvangsinnleggelser på nasjonalt nivå.
Last ned Rapport SINTEF
