Rusbehandling begynner å ruve i helse-Norge

Rusbehandling utgjør i tillegg 20 prosent av all refusjonsberettiget poliklinisk behandling når rus og psykisk helsevern for voksne betraktes samlet. Rusbehandling legger imidlertid beslag bare på en sjettedel av de samlede kostnadene i de to sektorene.

Dette går fram av analyser SINTEF Helse har gjort for Helsedirektoratet i det årlige Samdata-prosjektet – en undersøkelse av ressursbruk og aktivitet i spesialisthelsetjenesten.

Flere helsefaglige årsverk 
Rapporten viser at helse – og sosialfaglige årsverk i russektoren samlet økte med tre prosent fra 2006 til 2007. I denne økningen ligger nær ti prosents økning i helsefaglige årsverk både ved offentlige behandlingsenheter og private rustiltak.

Private rustiltak har altså i sterk grad klart å rekruttere helsepersonell og fulgt opp de krav som er stilt til dem. Økningen i helsefaglige årsverk i psykisk helsevern for voksne er til sammenlikning på tre prosent.

Av alt helsefaglig utdannet personell innenfor rusbehandling og psykisk helsevern for voksne, var 12 prosent å finne innenfor russektoren i 2007.

Store regionale forskjeller i ventetid
Av rapporten framgår det at ventetiden til innleggelse for rusbehandling er fem uker i Helse Sør-Øst, mens tilsvarende ventetid er over dobbelt så lang for de som er bosatt ellers i landet.

Ventetid for avrusning er kort i Helse Sør-Øst, med en median ventetid på fem dager – det vil si at halvparten av de ventende har ventet mer enn fem dager, den andre halvdelen mindre enn fem dager..

Ventetida for personer som skal inn til avrusning, er relativt kort også i Helse Midt-Norge.

Både Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst har en relativt bra egendekning av døgntjenester innen rusbehandling. Helse Vest og Helse Nord, som i betydelig grad må supplere eget behandlingstilbud med kjøp fra de andre regionene, har lengst ventetid for sin befolkning.

Av Svein Tønseth