|
| I laboratoriet arbeider Magne Runde og Frode Sætre med å lage superledende spoler som er halvannen meter i diameter. (Thor Nielsen) |
Økt virkningsgrad
Også Magne Runde og Niklas Magnusson ved SINTEF har hatt superledning som arbeidsfelt, og prøver ut superledere i de store induksjonsovnene som aluminiumsindustrien benytter.
I dag forvarmer industrien meterlange, massive aluminiumsbolter i induksjonsovner som har kobberledere. Når temperaturen er 500 grader, sendes bolten inn i ekstruderingsmaskinene for å bli presset ut i en bestemt profil.
- Denne oppvarmingsprosessen gir store energitap. Bare halvparten av energien som tilføres, går til å varme opp bolten. De øvrige 50 % er tapsvarme. Dette kan superledere gjøre noe med, sier Magne Runde.
Verdens største
Nå har forskerne byttet ut kobberlederne i induksjonsspolene med superledere. Siden ledningsevnen dermed blir sterkt forbedret, blir også en betydelig større del av energien overført til pressbolten. De to forskerne har gjort laboratorietester som har bekreftet at virkningsgraden er økt til 80-90 prosent.
I laboratoriet i kjelleren viser Magnusson og Runde med andakt fram de store superledende spolene på halvannen meter i diameter. Det superledende materialet, magnesiumdiborid, ligger som tynne, skjøre tråder innstøpt i nikkel.
– Dette kommer til å bli verdens største superledende spoler i dette spesielle materialet, sier Runde.
Vekker interesse
I 2007 tok det tyske firmaet Zenergy Power ut lisens på et patent basert på SINTEFs grunnidè. Firmaet har i etterkant handlet raskt, og produsert to ovner som de har solgt. På Hannovermessen i år ble konseptet med superledning i induksjonsovner, tildelt en pris på 100 000 Euro.
Magnusson og Runde har selv fortsatt med forskningen i et parallelt og konkurrerende løp med Zenergy Power. Via et EU-prosjekt og sammen med åtte andre partnere, har SINTEF nå en modell under bygging som forventes å bli billigere enn den tyske. Her har Trondheimsforskerne stått for design og bygging av de superledende spolene.
- Vi har bevisst ligget lavt i terrenget for å se om Zenergy Power lyktes i å bygge en ferdig modell, forteller Niklas Magnusson, - men nå synes vi det er på tide å markere at det faktisk er en SINTEF-oppfinnelse som ligger bak produktet.
Med cirka 500 aluminiumspresslinjer i Europa, vil de superledende spolene være et typisk nisjeprodukt. Men med en inntjening for industrien på opp til en million i året i form av redusert strømregning for en slik ovn, tror energiforskerne på salg.
ÅSE DRAGLAND
Kontakt: Niklas Magnusson, SINTEF Energiforskning
Tlf.: 73 59 72 69; e-post:
