|
De fleste norske apotek har en slik automatisk vareforsyning, og det skal bare ta ett døgn før utsolgt vare befinner seg i hylla igjen.
Automatikk for hele bransjen
- For en legemiddelprodusent derimot, kan det i verste fall ta tre måneder før de er leveringsdyktig på en utsolgt vare, forteller Heidi Dreyer på SINTEF Teknologi og samfunn. - Med tanke på livsviktige medisiner – som ved fuglesyke og ekstra sterke influensaepidemier, kan det være fordeler å få skåret ned på denne tiden.
- Og tid er penger, tilføyer kollega Torbjørn Netland. –Legemiddelprodusentene kan selv få en gevinst ved å bli mer leveringsdyktige.
Da forskerne gikk i gang med AUTOMED-prosjektet for tre år siden, ønsket de å bake dette kravet inn, og finne fram til et system der automatisk vareforsyning kunne gjelde hele apotekbransjen – også legemiddelprodusentene. Bak bestillingen sto legemiddelgrossisten Holtung AS. De ønsket seg i utgangspunktet et tettere samarbeid med kunder og leverandører i verdikjeden.
Den nye styrepulten er utviklet i samarbeid med Oracle Norge, og det treårige AUTOMED- prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
Bakteppe
De siste årene har sterk deregulering og kommersialisering ført til at antall apotek har økt betraktelig. I dag finnes det små apotek – som Apotek1, Vitus Apotek og Alliance, på de fleste kjøpesenter. Eierskapet domineres av tre internasjonale konsern med hovedkontorer i Tyskland og Storbritannia.
Jo flere aktører som har kommet på banen, dess vanskeligere er det å ha oversikt over varer og lager. I tillegg har skottene mellom aktørene vært tette – og ikke invitert til samarbeid.
Styringspult
Med det nye ”dashbordet” som SINTEF har utviklet, blir alt som skjer i linja mellom produsent, grossist og apotek, gjort synlig.
Alt etter hvem som er aktør, kommer det opp ulike bilder og informasjon på pc-en. Mens en apotek-ansatt i Trondheim vil se lagernivå på eget og på nærliggende apotek, vil en grossist, som Holtung, kunne gå inn fylkesvis, velge apotek og se hva som er lagt inn av bestillinger til produsent og hva man ser for seg vil selge mest og minst neste år.
- Man ser etterspørselen i nåtid. Om en helsearbeider kommer på apoteket og skal ha 20 pakker nitroglyserin og apoteket bare har ti pakker, må bestillingen i dag skje til grossist. Med en styringspult ville man lett sett at naboapoteket hadde varen, og kunden kunne fått den betydelig raskere, forklarer Heidi Dreyer.
Høyner service og drift
Logistikkdirektør John-Erik Tønnessen i Holtung AS mener den nye informasjonsstrømmen vil gi både bedre grunnlag for beslutninger og bedre kundeservice:
- Vi betjener 140 apotek rundt om i Norge, og det handler jo om å ha de rette varene tilgjengelig til enhver tid. Ved å forsyne verdikjeden nedover med informasjon om hva vi har på lager og hvordan varene beveger seg, kan vi forbedre både kundeservice og drift. Dette vil virke særlig godt bakover i kjeden. Med informasjon om hva som er det reelle behovet ute til enhver tid, trenger ikke legemiddelprodusenten sitte med store varelagre. Og om en type medisin plutselig viser seg å øke sin omsetning, kan produsenten raskt omstille seg etter dette.
Tillit
Selv om det nye styringsverktøyet vil øke samarbeidet mellom de selvstendige aktørene, og kunne gi større effektivitet og mer inntjening for partene, er bransjen noe avventende.
- Dette er en bransje med tradisjonelt sterke aktører som er redde for å gi fra seg mer informasjon enn de får tilbake, sier Torbjørn Netland.- Tillit må innarbeides før man tar i bruk et hjelpemiddel som dette.
- Det gjenstår å se de reelle effektene og å overbevise de omkringliggende selskapene om nytten. Men vi vil jobbe videre med å lage caser og teste ut systemet for å dokumentere effekt og påvise besparelser, sier John-Erik Tønnessen i Holtung.
Kontakt: Heidi Dreyer, e-post: , tlf.: 59 55 05 13
Torbjørn Netland, e-post: , tlf.: 98245169
