SINTEF Byggforsk støtter innholdet i Byggekostnadsprogrammets forslag om etablering av et senter for forskning og utvikling i næringen. Det er ingen tvil om at FoU-andelen i Norges nest største næring er for lav.
Næringen er fragmentert, noe som krever et felles løft for å oppnå nasjonale mål knyttet til klima, energi og miljø. Samtidig kan vi ikke forvente at næringen tar dette løftet alene, all den tid det er nasjonen Norge som drar størst nytte av resultatene - og som nyter godt av verdiskapingen.
Byggenæringen er opptatt av utvikling og forbedring. SINTEF Byggforsk omsetter alene for 300 millioner kroner årlig i FoU, produktdokumentasjon og kunnskapsformidling på vegne av, og i tett samarbeid med, byggenæringens aktører og NTNU.
Dette er allikevel ikke nok for å dekke næringens ambisiøse mål. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) bør kjenne sitt ansvar og stimulere til mer forskningsbasert kunnskap i norsk byggenæring til beste for oss alle. For vi vet at forskning lønner seg. Det er dokumentert at investeringene i forskning innen én av byggenæringens mange bransjer i perioden 1980-2000 ga en gevinst på 19 ganger investeringene.
En av næringens hovedutfordringer er å ta i bruk den kunnskapen vi allerede har. SINTEF
Byggforsk har på vegne av og sammen med næringen i mer enn 50 år gjort ny kunnskap tilgjengelig og anvendbar, blant annet gjennom næringens egne kvalitetsnormer, Byggforskserien og Byggebransjens våtromsnorm. Kunnskap som når ut til 5 000 abonnenter – uten offentlig støtte.
KRD bør øke bevilgningene til Norges forskningsråd kraftig. Det er Forskningsrådet som gir myndighetene råd om prioriteringer i forskningen. Det er Forskningsrådets mandat å identifisere behov for forskning og å foreslå prioriteringer.
Forskningssentrene COIN (Concrete Innovation Centre) og ZEB (Zero Emission Buildings) er, med sine budsjetter over 8 år på henholdsvis 220 og 320 millioner kroner, to ferske eksempler på hva byggenæringen, NTNU og SINTEF har fått til med støtte fra Forskningsrådet. Begge sentrene vil bli presentert med egne innlegg ved Byggedagene 2009.
Framtiden i byggenæringen vil bli preget av klimautfordringene. Behovet for nye energiløsninger vil kreve stor innsats for å sikre en bærekraftig utvikling. De løsningene vi velger i dag, skal våre neste generasjoner leve med.
Her står utvikling av miljø-, kostnads- og energieffektive løsninger sentralt. Norges kapital i form av bygninger og infrastruktur må oppgraderes og vedlikeholdes mer effektivt. Andre sentrale utfordringer er knyttet til produktivitet, kvalitet og reduksjon av byggskader.
Klimaforskningsutvalget konkluderte allerede i 2006 med at KRD burde være et sentralt departement i norsk klimapolitikk, og at: ”KRD bør ta et større ansvar for å finansiere klimaforskning fordi det utvilsomt er behov for vitenskapelig basert kunnskap dersom kommuner og regioner skal kunne gjennomføre langsiktige tilpasningstiltak og bidra til at norske utslippsmål nås”.
KRD må bli langt mer aktivt som pådriver for økt forskning og utvikling i byggenæringen, og økte bevilgninger bør kanaliseres gjennom myndighetenes egne etablerte kanaler.
Av Kim Robert Lisø og Einar Aassved Hansen, forskningssjefer ved SINTEF Byggforsk
