Til hovedinnhold
Norsk English

Helseproblemer og ledighet hånd i hånd hos kvinner i Skandinavia

Ny forskning rokker ved myten om at velferdsstatene i Skandinavia er de flinkeste til å forhindre at arbeidsledighet utløser sykdom.

SINTEF-forsker Terje Andreas Eikemo er overrasket over funnene han gjorde. Foto: Svein Tønseth

Er du kvinne, arbeidsløs og innbygger her lengst nord i Europa, ja da har du grunn til å bli nedslått av funnene til SINTEF-sosiolog Terje Andreas Eikemo og hans britiske forskerkollega Clare Bambra ved Durham University i England.

De to forskerne har sett på hvor stor forskjell det er på opplevelsen av egen helse hos arbeidsledige og yrkesaktive kvinner og menn i ulike deler av Europa.

I alle regionene er helseproblemer vanligere blant arbeidsløse enn blant dem som har jobb. Og aller størst er denne forskjellen hos kvinner i Skandinavia, ifølge de to forskernes funn.

Publisert i anerkjent tidsskrift
Artikkelen der Eikemo og hans britiske kollega presenterer funnene sine, er nylig publisert i det anerkjente britiske medisinske tidsskriftet Journal of Epidemiology and Community Health.

Datamaterialet de to forskerne har analysert, stammer fra European Social Survey – en av de mest omfattende sammenliknende befolkningsundersøkelsene i Europa – for årene 2002, 2004 og 2006.

Høna eller egget?
Terje Andreas Eikemo er forsker ved SINTEF Teknologi og samfunn og har doktorgrad i medisinsk sosiologi. Han forklarer at den påviste sammenhengen mellom arbeidsledighet og helseproblemer for de skandinaviske kvinnene, kan gjenspeile to ulike årsaksforhold som går hver sin vei:

* Enten at Skandinavia er et område der kvinner lettere får helseproblemer av å gå arbeidsledige enn mennene – og enn kvinner og menn i andre europeiske områder. 

 * Eller at Skandinavia er et område der kvinner med dårlig helse oftere mister jobben enn mennene – og enn kvinner og menn i andre deler av Europa.

 Tror på ledighet som årsak
– Materialet vårt sier ikke noe om hvilken av mekanismene som har vært virksomme. Etter all sannsynlighet skyldes funnene våre en kombinasjon av begge to, sier Eikemo.

Stor fallhøyde
– Hvorfor skulle kvinner i Skandinavia lettere bli syke av å gå arbeidsløs enn folk i andre europeiske land, når vi vet at Skandinavia har velferdsordninger som er laget blant annet for å ta godt vare på akkurat de arbeidsledige?

– Forventningen om at alle skal være i arbeid, har trolig vært spesielt høy i Skandinavia. Det er nok også mer stigmatiserende for en skandinavisk kvinne å være arbeidsledig, sammenlignet med kvinner som bor i land med lavere kvinnelig sysselsetting. Dermed er fallhøyden blitt spesielt stor her oppe.

Tilleggspoeng
Eikemo trekker også fram et tilleggspoeng som gjør det naturlig at helseforskjellen mellom yrkesaktive og arbeidsledige blir spesielt stor i år med høy sysselsetting i vår del av verden.

– Datamaterialet vårt stammer fra oppgangstider. I slike år suges også folk med helseproblemer inn i arbeidslivet, og dette er naturlig nok de som er minst syke. De fleste kvinnene som da forblir arbeidsløse i land med så høy kvinnesysselsetting som i Skandinavia, er derfor kvinner med store helseproblemer, påpeker han.

Kvinner mest sårbare
– Og hvorfor skulle skandinaviske kvinner være mer utsatt enn skandinaviske menn for å få helseproblemer av å være arbeidsledige?

– Dette kan skyldes at de i større grad har deltidsarbeid og tar ut lengre fødselspermisjoner enn menn, og dermed ikke får like gode ytelser når de mister jobben. Det er velkjent at dårlig økonomi kan gi psykososialt stress og gjøre folk syke, sier Eikemo.

Les mer: Forbauset over funnene –  grunnet Skandinavias sjenerøse velferdsordninger

Av Svein Tønseth