Til hovedinnhold
Norsk English

"Medaljeplass" til flerfaseteknologien

Flerfaseteknologi som satsingsområde fikk tidlig høy prioritet i Statoils ledelse, bekrefter selskapets aller første toppsjef, Arve Johnsen.

ROS FRA STATOIL-PIONÉREN: Arve Johnsen, Statoils første leder, er ikke i tvil om at den norskutviklede flerfaseteknologien fortjener en ”medaljeplass” også globalt for sin rolle i historien om oljeutvinning til havs. Foto: Werner Juvik

Johnsen er intervjuet i et hefte som SINTEF og Institutt for energiteknikk (IFE) akkurat har utgitt om hvordan den norskutviklede flerfaseteknologien i sin tid ble til og hvilke gevinster den har gitt. 

Norges første oljeboss forklarer i heftet at havdypene som ventet den unge norske oljenæringa resulterte i en stadig klarere erkjennelse i Statoil utover på 70-tallet og i begynnelsen av 80-årene: en visshet om at det var tvingende nødvendig å finne en transportløsning for olje og gass i ett og samme rør.

Satte av store summer
– Det ville verken være teknisk eller økonomisk mulig å foreta separasjonen ute til havs. Installasjonene ville bli for store og tunge, og kostnadene for høye, sier Johnsen.

Dette var bakgrunnen for forskningsarbeidet Statoil involverte seg i på flerfasefeltet, ifølge oljeveteranen.

Johnsen forklarer at han og kollegene tidlig var klar over at Statoil ”måtte bruke flere hundre millioner kroner på dette”.

Det moderne Norges fødsel
Arve Johnsen er ingen hvem som helst i norsk oljehistorie. Som statssekretær og nærmeste medarbeider til industriminister Finn Lied, var han en av hovedarkitektene bak opprettelsen av statsoljeselskapet Statoil.

Som selskapets første leder, var Johnsen helt i starten Statoils eneste ansatte. Ved etableringen i 1972 installerte han seg på et leid kontor i Stavanger, med kassabeholdningen i en liten sigarkasse.

Da han gikk av 15 år seinere, var Statoil en av Norges største industribedrifter – og et av verdens største oljeselskaper til havs.

"Medaljeplass"
Johnsen påpeker at mange ulike teknologier gjorde Norges oljeeventyr mulig, og at det er umulig å rangere dem etter viktighet. De henger sammen, påpeker han – og drar fram den ”nære vekselvirkningen” mellom teknologiutviklingen innenfor flerfasetransport og undervannsutbygging: to områder han gir ”medaljeplass” i den nasjonale og globale oljehistorien, uten å nøle.

Undervannsteknologien utgjør en produksjonsform ”som i dag preger ikke bare norsk sokkel, men også Mexico-golfen, Angola og brasiliansk sokkel”, for å si det med Johnsens ord.

Han ser flerfase- og subseateknologien som gode eksempler på at vi ikke behøver å tenke smått i Norge, selv om vi er en liten nasjon.


– Det går an å tenke stort, og det går an hele tiden å se at teknologi, riktig utviklet, er eksporterbar til alle deler av verden hvor det er behov for det, sier ”olje-Norges far”. 

Av Svein Tønseth