|
|
Professor Sergey Zotchev, NTNU og seniorforskere Håvard Sletta |
I samarbeid med forskningsmiljø i Moskva og ved Universitetet i Bergen, har de drevet nybrottsarbeid innenfor feltet bioteknologi.
Aldri tidligere har norske forskere gjennomført hele prosessen fra å hente bakterier opp fra fjorden til å kunne presentere helt nye, interessante komponenter på glass.
Bakom ligger en lang og nidkjær prosess med screening, dyrking, isolering og testing.
Og ennå vil det ta tid før man med sikkerhet kan slå fast om dette skal gå veien videre til kommersialisering og medisinproduksjon.
Bygd opp nettverk
NTNU- og SINTEFmiljøet har drevet med bioprospektering i 5-6 år, og lett etter interessante stoffer produsert av bakterier i havet.
Bredden i forskningsmiljøet har gjort dem unike: Her er både fysiologi- og genkompetanse samlet, i tillegg til at man har tilgang til moderne screenings- og fermenteringslaboratorier.
Prosessen har skutt fart de siste månedene ved at forskerne har innlemmet professor Stein Ove Døskelands gruppe ved Universitetet i Bergen som er av de beste på leukemi, og at de har fått testet fraksjoner av bakteriene i Russland.
90 prosent er uinteressant
Mange av bakteriene som er hentet opp fra Trondheimsfjorden er antibakterielle, men de er kjente fra før – og dermed uinteressante. Det er nye forbindelser som er mest interessante og som kan patenteres.
- Stoffer med en ny, kjemisk struktur og forhåpentligvis en annen virkningsmekanisme enn det som er kjent, kan bli svært verdifulle, for eksempel i kreftbekjempelse.
Derfor må vi ha flere kandidater. Ikke alle kan bli utviklet til medisiner, men om vi lykkes med en eller to, er vi fornøyde, sier NTNU-professor Sergey Zotchev.
Det er den siste tidens fokus på noen få utvalgte bakterier som har ført til de oppsiktsvekkende funnene. I tester ved Bergen og i Moskva har de elleve krefthemmende stoffene blitt testet mot blant annet leukemi, mage-, tarm – og prostatakreft.
- Vi finner at det blir drept kreftceller og at normale celler består. Vi finner også at de ulike ekstraktene virker på ulike typer kreftceller, sier seniorforsker ved SINTEF, Håvard Sletta, - men vi vet ennå ikke hvilke stoffer som er virksomme i blandingen bakterien produserer.
Krever mye arbeid
Gjennom nitidige laboratorieforsøk har forskerne greid å bestemme den kjemiske strukturen på den ene av de tre forbindelsene som kan brukes som antibiotika, og vet nå at det virker mot multiresistente bakterier.
I løpet av mars vil dette stoffet testes i dyreforsøk i Moskva. Blir forsøket positivt, er grunnlaget lagt for et patent.
- Hvis stoffet viser seg å ikke fungere i dyr, kan alt i verste fall stoppe opp. Ofte kreves det imidlertid bare en kjemisk endring av molekylet for å komme videre, men det betyr mye arbeid – og dermed kan det stoppe på penger, sier Sergey Zotchev.
- Det er viktig å forstå at en bakterie fra havet produserer antibiotika mot sine naturlige konkurrenter og ikke for at de skal fungere mot infeksjoner i menneskekroppen.
ÅSE DRAGLAND
Kontakt: Håvard Sletta, SINTEF materialer og kjemi
Tlf.: 93086028; e-post:
