|
|
Konsernsjef Unni Steinsmo innviet de nye anleggene ved SINTEFs flerfaselaboratorium kl. 09.09., den niende i niende 09. Foto: Svein Tønseth |
Banet vei for undervannsutbygging
Da oljealderen i Norge begynte tidlig på 1970-tallet, måtte det i mange år framover installeres plattformer på hvert eneste felt i den værharde Nordsjøen.
En viktig grunn til at det ikke er slik lenger, er den såkalte flerfaseteknologien, som Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller og SINTEF i Trondheim utviklet i fellesskap, i nært samarbeid med oljeindustrien.
Flerfaseteknologien gjør det mulig å frakte ubehandlet brønnstrøm – olje, gass og vann – i én og samme rørledning over lange distanser på havbunnen: Direkte fra brønnen og til plattformer med ledig kapasitet. Eller helt inn til land.
Pengemaskiner på dypet
Den norskutviklede flerfaseteknologien er en viktig årsak til at oljeindustrien i dag kan ha komplette utvinningsanlegg på havbunnen – og oljearbeiderne på land. Den er brukt blant annet til å føre naturgass og kondensat (lett olje) direkte til land fra de store gassfeltene Ormen Lange og Snøhvit.
|
|
Statoils første direktør, Arve Johnsen, bidro med selvopplevde fakta om norsk oljehistorie under innvielsen av de nye laboratoriene. Seremonien var også en markering av at det er 25 år siden SINTEF overtok Flerfaselaboratoriet. Foto: Svein Tønseth |
Transportårene på havbunnen har spart oljeindustrien for store utgifter på sokkelen. Flerfaseteknologien har også gjort det mulig å bygge ut olje- og gassfelt som ellers ikke ville vært lønnsomme.
Les også: Olje-Norges "far", Arve Johnsen, gir flerfaseteknologien en "medaljeplass" i oljehistorien
Les mer om gevinstene av flerfaseteknologien i SINTEF og IFEs hefte "Flyt - flerfasetransport på sokkelen i 25 år".
