Tare inneholder nemlig mye karbohydrater som er mat for slike organismer. Enkelte av karbohydratene er opplagsnæring for tareplantene. Andre utgjør byggesteinene i ”skjelettet” som holder dem oppe.
Fra tare til bioetanol
Mikroorganismer, som for eksempel gjær, kan omdanne karbohydrater i tare til det flytende drivstoffet bioetanol – som når korn og poteter blir til sprit. For etanol er det vi i dagligtale kaller alkohol.
Flere steder i verden går biler med tilpassede motorer på et blandingsdrivstoff besteånde av 85 volumprosent etanol og 15 prosent bensin (E 85). Mikroorganismer kan i tilegg lage drivstoffet butanol og andre etterspurte kjemikalier av tare.
Fra tare til biogass
Det er også mulig å utnytte bakterier av den typen som finnes i magen til kyr og griser, og få disse til å bryte tare ned til biogass.
Biogass blir til ved naturens egen nedbryting av organisk materiale i atmosfære uten luft, f.eks. i myrer. Den består hovedsakelig av den energirike gassen metan og CO2. Biogass kan blant annet brukes til oppvarming.
Dersom man oppgraderer den, ved å rense den for CO2 og komprimere den, kan biogass oppnå drivstoffkvalitet. Da kan den brukes til drift av skip og kjøretøyer.
Slik kan tare bli energi
Mikroorganismer blir viktige ”industriarbeidere”, hvis vi skal hente energiprodukter ut av tare.
