Fire delprosjekter skal forbedre måle- og tellesystemene i merdene

I: Ny teknologi/forbedring av eksisterende metoder for telling og vektberegning

Telling av antall individer gjøres ved å kontoføre antall smolt som settes ut mot antall død fisk som tas inn. Veiing gjøres på tilfeldig utvalgte enkeltfisk. I tillegg måles tverrsnitt på fisk ved hjelp av en ramme som senkes ned i merden.

Problemene med dagens metoder er ifølge Sunde og Høy flere: Tellinger kan i dag ikke gjøres direkte i merd, men er kun mulig når fisken håndteres med pumping. Utsett, splitting, levering eller avlusing i brønnbåt er de punktene i produksjonen der all fisken kjøres gjennom rør og dermed kan telles med en viss grad av nøyaktighet. Samtidig er fisken svært tett samlet og den kommer gjerne i ”tette byger” gjennom rørene, noe som gjør det til en utfordring å skille ut enkeltindivider og telle nøyaktig.

Mellom tellepunktene må det vedlikeholdes et kontoregnskap for fisken slik at det er mulig å holde oversikt over antallet i merdene. Her er det flere usikkerhetsmomenter, særlig i tidlig fase der småfisk kan få problemer og det kan være vanskelig å holde kontroll med antallet dødfisk som gjerne dekomponerer og ikke tåler håndtering. Utstyr og metodikk for telling må altså gjøres mer robust med henblikk på nøyaktighet, i tillegg til at estimater for gjennomsnittsvekt i hver størrelsesklasse må bli bedre. 

II: Tallfesting og vektberegning ved hjelp av matematisk modellering

Tanken er å utvikle matematiske modeller som mates med informasjon fra flere sensorer – rammer for tverrsnittsmåling, videofilming, telleresultater og annen informasjon fra bl.a. fôropptaksmålinger. Ved å sette sammen og behandle de ulike datatypene, kan slike modeller beregne antall individer og vektfordeling og gi kontinuerlige øyeblikksbilder over beholdningen i anleggene. 

III: Studier av fiskeatferd

Studier av fiskeatferd skal sikre at målesensorene til enhver tid er på de stedene der fisken står. Disse studiene skal også hindre at det er de samme individene som blir målt gang på gang. I store merder er det utfordrende å få god kontroll med snittvekt og størrelsesspredning for representative utvalg, fordi en ikke har full oversikt over populasjonsdynamikken.

IV: Bedre brukergrensesnitt på måleutstyret

Noen brukere er flinke til å bruke måleutstyr, mens andre strever. Prosjektet skal ende opp i prosedyrebeskrivelser som skal gjøre flere brukere i stand til å mestre utstyret.

Målet: Kontinuerlig oversikt

– Målet er at oppdrettere som ønsker det, skal ha muligheten til å hente ut analyserte data kontinuerlig om fiskens vekst. Vokser fisken med en prosent per dag, kan det bli fem tonn mer biomasse daglig i en stor merd. Kan oppdretterne logge seg på og hente ut situasjonsbilder av veksten til enhver tid, vil de høste gevinster både når det gjelder fiskevelferd og fôrutnyttelse, sier Leif Magne Sunde og Erik Høy.

Teknologibehov opp i dagen på konferanse

De to SINTEF-forskerne forklarer at Exactus er det første store teknologifokuserte forskningsprosjektet som er igangsatt på feltet biomassekontroll. Ideen om prosjektet er kommet fram gjennom den årlige konferansen Tekmar, som i år går av stabelen 7. og 8. desember i Trondheim (www.tekmar.no)

– Tekmar er en arena der bransjen setter ord på sine teknologibehov. Problemene Exactus har tatt fatt i, ville det vært umulig å løse om ikke oppdrettere, utstyrleverandører, forskningen, virkemiddelapparatet og myndighetene hadde gått sammen på den måten vi nå har fått til. Prosjektet Exactus er et stjerneeksempel på den kraften det norske havbruksclusteret representerer når det handler om å ta tak i utfordringene i sjøbasert fiskeoppdrett, sier forskerne Leif Magne Sunde og Erik Høy.

Av Svein Tønseth