|
|
SINTEF-trio inne i det mobile laboratoriet for utvninng av marine oljer. Fra venstre: Forskningsleder Ivar Storrø, forskningssjef Marit Aursand og forsker Leif Grimsmo. Foto: SINTEF / Thor Nielsen |
Målet er å gjøre det marine Norge i stand til å realisere et nytt og annerledes oljeeventyr.
Omega-3-olje til kapsler og næringsmidler
I dag blir sloet (restråstoff etter filetering) fra sildefisket i Norge til sildolje og sildemel som tilsettes fôret til oppdrettslaksen. Den nye nasjonale laboratorieparken i Trondheim er beregnet på interessenter som ønsker å foredle sildeslo til langt bedre betalte produkter. I klartekst: omega 3-oljer for bruk i kapsler og innblanding i næringsmidler, som melk og juice.
200 millioner kr blir 1,5 milliarder kr
Ifølge SINTEF Fiskeri og havbruk ble sloet fra fjorårets norske sildefiske til sildeolje verdt drøyt 200 millioner kroner.
Forskningsselskapet anslår at verdien ville økt til minst 1,5 milliarder kroner om restråstoffet endte som olje i kosttilskuddskapsler og matvarer.
En netto verdiøkning på 1,3 milliarder.
Nasjonalt renselaboratorium
Flaggskipet i laboratoriesatsingen i Trondheim er et mobilt anlegg som nå er under oppbygging, til utvikling av nye renseprosesser for fiskeoljer.
Av kostnaden på 8,4 millioner kroner, har Norges forskningsråd bidratt med drøyt halvparten, mens SINTEF har betalt resten av egne midler.
Skal skreddersy renseprosesser for silderåstoff - les mer
Nok til ”hele” Tyskland
I volum er fangsten av norsk vårgytende sild like stor som Norges totale produksjon av oppdrettslaks.
SINTEF har beregnet at restråstoffet fra fileteringen av fjorårets norske sildefangst ville holdt til å dekke ett års forbruk av omega-3-kosttilskudd for 72 millioner mennesker. Det tilsvarer nær 90 prosent Tysklands befolkning.
– I dag har omega-3-feberen stort sett vært begrenset til Norge og USA. Men internasjonalt anerkjente markedsundersøkelser spår at etterspørselen etter marint omega-3 i Europa vil øke sterkt de nærmeste årene, sier forskningsleder Ivar Storrø ved SINTEF Fiskeri og havbruk.
Bygger laboratoriepark som fundament for marint basert omega-3-industri i Norge - les mer
|
|
Etterspørselen etter marint omega-3 i Europa vil øke sterkt de nærmeste årene, spår forskningsleder Ivar Storrø ved SINTEF Fiskeri og havbruk. |
SINTEF-forskeren kan friste sildenæringa med en mangedobling av dagens verdi på fiskesloet, om den satser på høykvalitets Omega 3-oljer til humant konsum.
– Produsentene av laksefôr betaler cirka fem kroner kiloet for sildeoljen. Men kiloprisen ligger rundt 35 kroner for høykvalitets Omega 3-oljer, som er laget av ferskt restråstoff og deretter er renset og klargjort for bruk i kapsler og matvarer.
– Plusser vi på verdiøkningen i leddet som lager kapsler eller fyller oljen på flasker, havner vi fort på en endelig kilopris rundt 160 kroner, sier Storrø.
291 000 tonn sildeslo
Restråstoffet fra fjorårets sildefiletering i Norge utgjorde 291 000 tonn. Gjennomsnittlig oljeinnhold i silderestråstoff kan anslås til 15 prosent. Av dette igjen er 15 prosent omega-3 fettsyrer.
Total mengde omega-3 fettsyrer i norsk restråstoff fra sild utgjorde dermed drøyt seks og et halvt tonn i 2009.
Med andre ord en netto verdiøkning på minst 1,3 milliarder kroner.
– Ingen skvis for laksen
– Men vil ikke laksenæringa komme i en skvis og gå tom for en viktig fôringrediens, hvis alt det norske sildesloet foredles for humant konsum?
– Nei, det er nok til alle. Verdensmarkedet flommer over av billig fiskeolje fra Peru og Chile som er av god nok kvalitet for laksen, sier Storrø. Dessuten utgjør oljen fra sildeforedlingsindustrien i Norge en svært liten andel av oljen i laksefôret, sier forskningsleder Ivar Storrø.
Av Svein Tønseth
