Ved miljøberegninger blir det antatt at 75 prosent av restavfallet (etter sortering) fra husholdningene er produkter som stammer fra skogen eller dyrket mark. Denne delen av husholdningsavfallet er altså også en fornybar ressurs – og nøytral når det gjelder drivhuseffekt, såfremt det ikke foregår rovdrift av ressursene i skogen og på dyrket mark.
Mellomstore kraftverk i byene
I større norske byer gjenvinnes energien i restavfallet stort sett ved hjelp av forbrenningsanlegg som leverer fjernvarme.
Nå har EU-prosjektet resultert i teknologiske forbedringer som gjør det økonomisk mer fristende enn i dag å bruke noe av dette avfallet til å produsere elektrisitet. Her er det mellomstore varmekraftverk det vil være snakk om å bygge, ifølge Sørum.
50 prosent mer kraft
Fordi husholdningsavfall er så mye mer ureint som brensel enn flis, har det tradisjonelt ikke gått an å omgjøre mer enn 20 prosent av energiinnholdet i slikt avfall til elektrisitet i varmekraftverk.
– Men i EU-prosjektet har vi fått til løsninger som gjør at det nå går an å få 50 prosent mer energi ut av hvert kilo husholdningsavfall som forbrennes i et varmekraftverk. Dermed er vi oppe i en energivirkningsgrad på rundt 30 prosent for kraftproduksjon basert på slikt avfall, og det forbedrer økonomien vesentlig, sier SINTEFs Lars Sørum..
– Ved å lage elektrisitet av deler av restavfallet, vil forbrenningsanleggene unngå å dumpe overflødig varme sommerstid, slik mange av dem er henvist å gjøre i dag. Dermed unngår vi at grønn energi går til spille, sier prosjektlederen.
Av Svein Tønseth
Les mer: Slik løses utfordringer når søppel blir strøm
