En rapport som kom ut i fjor, viser at nytenking kan hjelpe. Her kom det fram at av 425 dødsulykker i en bestemt toårsperiode skyldtes over halvparten rus, aggressivitet og høy fart. Den andre halvparten skyldtes at føreren hadde vært uoppmerksom, sovnet av eller hatt dårlige kjøreferdigheter.
Men det mest interessante var at gjerningsmennene bak dødsulykkene ofte hadde vært i politiets søkelys tidligere. Blant førerne som hadde utvist klanderverdig atferd, var hele 51 prosent registrert i straffesakregisteret for annen kriminell atferd enn trafikkforseelse!
|
|
SINTEF-forsker Dagfinn Moe mener det ligger kompliserte årsaker bak råkjøring på veiene. |
Unik kombinasjon
Utrykningspolitiet (UP) har liten tradisjon for å forske på trafikksikkerhetsarbeid. Av den grunn er rapporten unik. UP involverte nemlig SINTEF, og ga transportforskere i oppgave å gå gjennom alt som fantes av informasjon nasjonalt og internasjonalt rundt førere som forårsaker dødsulykker. Målet var å finne flest mulig kjennetegn på disse unge og risikovillige sjåførene.
Atferdsviter Dagfinn Moe og kollegene hans på SINTEF satt allerede på mye kunnskap om personlighetstrekk hos utsatte førere – alt fra biologiske
forhold om modningsprosesser i hjernen til sosiologiske fellestrekk.
– Men det unike med dette samarbeidsprosjektet var muligheten for å sammenligne, sier Moe. – Å kombinere vår kunnskap med politiets kompetanse var nytt.
Siden politiet har en egen stab av jurister og statistikere med tilgang til straffesaksregistret og andre registre, var det enkelt for UP å hente ut informasjon. For å sikre at all straffesaksbehandling var avsluttet, konsentrerte politiet seg om dødsulykker fra årene 2004 og 2005. Samtlige ulykker ble nøye gjennomgått, og gjerningsmennene ble identifisert.
Finnes i strafferegisteret
– I flere tidligere undersøkelser har vi som forskere sett at personer som er straffet for kriminell atferd, ofte er innblandet i dødsulykker på veiene. Nå er dette dokumentert, sier Moe.
– Det kommer også fram at jo dårligere atferd som har vært utvist i tilknytning til ulykken, dess større er sjansen for kobling.
Dagfinn Moe har i alle år vært opptatt av at risikofylt føreratferd ikke er et særegent fenomen, men en avspeiling av hva som skjer rundt oss ellers i samfunnet.
– Mange ungdommer har et røft liv, og livet på veien gjenspeiler det samme som man kan se utenfor en restaurant på nattestid, eller i hjemmet når familiebråk oppstår. Det ligger kompliserte årsaker bak. Derfor nytter det lite med pekefingre eller gode råd, sier han.
|
|
Blå farge viser modningen av hjernebarken hos unge, der nervecellene danner nevrale nettverk. Dette skjer gradvis fra bakre mot framre del av hjernen. Syn, motorikk, hørsel og tale er først ute, mens evnentil å planlegge, reflektere, ha emosjonell kontroll, og ta ansvar og konsekvenser, kommer senere. Ill: Gogtay, Giedd, et al. (2004) Proc. Natl. Acad. Sci. USA |
Umodne hjerner
Ett av funnene i samarbeidsprosjektet var at over halvparten av de klanderverdige førerne var under 30 år, og hele 25 prosent under 20 år. Dagfinn Moe påpeker at noe av forklaringen på dette kan ligge i menneskehjernens omfattende modningsprosess.
– Kognitiv kapasitet og kontrollen over egen atferd er i utvikling hos unge mennesker, men den er umoden og mangelfull. Studier viser at modningen av hjernebarken tar lang tid, og frontallappene er blant de områdene som senest modnes.
Disse representerer på mange vis ”føreren” – det er her hjernen styres og administreres med tanke på atferd, sier Moe.
Han forteller at mange forskere innenfor nevrovitenskap mener at modningsprosessen kan vare til 25–30-årsalderen. Dette gjør at mange unge blir sårbare for påvirkninger og fort kan komme på ville veier – spesielt i kombinasjon med rusmidler.
I motsetning til ungdom har voksne utviklet mentale modeller for hva som kan skje under ulike situasjoner i trafikken. De legger gjerne en plan for kjøringen, er i forkant og leser situasjonen på veien flere trekk framover.
– De unge førerne er mer impulsive, og mange utløser farlige situasjoner uten at det var intensjonen. Samtidig søker mange spenning bevisst gjennom bilkjøring i høye hastigheter: Fartsgleden er sterkere enn tanken på at det kan gå galt, sier Dagfinn Moe.
Være blant de unge
Utrykningspolitiet ønsker seg nå en markant og varig endring av ulykkesbildet. Hovedoppgaven deres er ikke å kjøre rundt med blålys og sirener, men å drive trafikksikkerhet og å forebygge at ulykker skjer. Den kombinerte studien sammen med SINTEF vil telle når politiet skal legger opp strategien rundt trafikksikkerhetsarbeid framover.
– Samarbeidet har vært spennende. Sammenhengen mellom klanderverdig trafikkaktivitet og annen kriminalitet viser at det blir viktig å undersøke andre straffbare forhold ved gjerningsmenn/kjøretøy når vi avdekker trafikkovertredelser, sier analyserådgiver Live Pasnin i UP.
Å få dokumentert flest mulig kjennetegn på gjerningsmennene bak risikofylt føreratferd gjør at politiet også mener de kan drive en mer kunnskapsstyrt og målrettet jobb, og planlegge tiltakene bedre.
– Vi vet nå hvem vi skal se etter og i hvilke tidsperioder det topper seg. Ut fra dette kan vi sette inn mannskap, gå i gang med ruskontroller og andre tiltak. På det viset representerer vi en trussel for å bli oppdaget, og det alene kan forebygge at det skjer ulykker, sier Pasnin.
