Ingeniør Frode Leirvik har det praktiske ansvaret for forsøkene i ”forvitringsrenna”. Foto: Svein Tønseth |
En bølgemaskin i renna gjenskaper bølgekreftene som oljen ble utsatt for i havet utenfor de amerikanske sørstatene.
Over renna skinner to ekstremvarianter av ”solarium-lamper”. De simulerer tropesola over Mexico-gulfen.
Fokus på forvitring
I renna vil forskerne få se hvor raskt oljen fra ulykkesbrønnen forvitrer. Forvitring vil si at oljen endrer konsistens og blir mer seigflytende grunnet prosesser som fordampning, vannopptak på grunn av bølger, samt fotokjemiske prosesser igangsatt av sollys.
Og jo mindre flytende oljen blir, jo vanskeligere lar den seg finfordele i dråper.
– Men samtidig som oljen forvitret i Mexico-gulfen, bidro den høye sjøtemperaturen og solvarmen til å holde oljen mer flytende enn den ville vært under våre himmelstrøk.
Med lampene på plass over renna vår, og en sjøtemperatur på over 30 grader, vil vi bli i stand til å anslå hvor lenge oljen var så
flytende at dispergeringsmidler og bølgekrefter kunne finfordele ulykkesoljen i dråper, forklarer Daling.
Viktige prøvesvar fra klimarom
Parallelt med forvitringsforsøkene, står egne prøveglass i 32 plussgrader i et klimalaboratorium lenger oppe i etasjene i forskningsbygget på Brattøra. Glassene inneholder havvann som har skviset seg inn i Gulf-oljen og dannet emulsjoner.
– Disse forsøkene vil vise hvor lett eller vanskelig det i utgangspunktet er å få ulykkesoljen til å bli dråper når den danner emulsjoner under temperaturforhold som i Mexico-gulfen. Dette er viten som vi må sammenholde med forsøkene i forvitringsrenna for å kunne si noe sikkert om hvor lenge ulykkesoljen har latt seg finfordele, sier Daling.
Av Svein Tønseth