Norge bruker årlig 80 TWh til drift av bygninger, eller tilsvarende 40 prosent av netto innenlands sluttforbruk av energi. FNs klimapanel og det internasjonale energibyrået slår fast at energieffektivisering i bygninger gir de største og raskeste klimagassreduksjonene.
Det er ønsket om å redusere denne energibruken som er bakgrunnen for den nye merkeordningen. Siden juli 2010 er energimerking av boliger påbudt ved salg og utleie. Det obligatoriske energimerket skal vise bygningens energistandard, og beregnes uavhengig av hvordan boligen brukes.
Vil øke energibevisstheten
Olav Isachsen er seniorrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og prosjektleder for energimerkeordningen. Han sier at hensikten med ordningen er å stimulere huseiere til å vurdere energisparende tiltak som lønner seg i akkurat deres bolig.
Når et hus skal energimerkes, utarbeides det en energiattest som angir en energikarakter og en oppvarmingskarakter for boligen. Oppvarmingskarakteren rangerer boligen etter hvilket oppvarmingssystem som er installert, og viser hvor stor andel av oppvarmingsbehovet som kan dekkes av fornybare energikilder.
Energikarakteren er basert på beregnet levert energi. Selv om energikarakteren ikke er en beskrivelse av den generelle tekniske tilstanden på boligen, er det likevel ofte samsvar mellom de to.
- En huseier som har sørget for god energitilstand, har også ofte sørget for god teknisk tilstand generelt, påpeker Isachsen.
Attesten kan dermed gi en indikasjon på hvilken byggteknisk tilstand boligen er i.
|
Vær realistisk Energikarakterskalaen går fra A (best) til G (dårligst). Gjennomsnittskarakteren for husene som er blitt energimerket er i dag D, og toppkarakterene A og B deles ut svært sjelden. Noe av poenget med ordningen er at man blir bevisst på forbedringspotensialet i boligen, og dermed iverksetter tiltak i boliger som skårer lavt. Men det fins grenser for hvor energivennlig et gammelt hus kan bli. - Særlig i eldre hus er det vanskelig å hoppe mange trinn på karakterskalaen, men for de fleste er det realistisk å oppnå en forbedring på en karakter ved å gjennomføre tiltak på bygningen, sier Isachsen. To typer tiltak En energiattest følges alltid av forslag til tiltak som kan gjøre boligen mer energivennlig. Tiltakene deles i brukertiltak og tiltak på bygningen. Brukertiltak går ut på å spare energi ved å endre bruksvanene til dem som bor i huset. Disse tiltakene påvirker ikke boligens energikarakter, men gir lavere energikostnader. |
Tiltak på bygningen påvirker derimot energikarakteren. Typiske tiltak på bygningen er etterisolering, utskifting av vinduer og endring av varmeforsyningen.
Størst potensial i gamle hus
- Selv om gamle hus ikke kan forvente å havne på øvre del av karakterskalaen, er det i disse husene det store sparepotensialet ligger, sier Trond Bøhlerengen. Han er seniorrådgiver i SINTEF Byggforsk, og har blant annet skrevet boka Etterisolering.
- Vi må huske at når ønsket er å redusere energibruken til oppvarming, er det tiltak i alle de eksisterende bygningene som totalt sett monner mest, selv om de gamle husene aldri vil oppnå samme energistandard som dagens lavenergi- og passivhus. Jo dårligere utgangspunktet er, desto større er forbedringspotensialet, minner Bøhlerengen om.
Isoler loftet
Et tiltak som nesten uansett vil lønne seg, er etterisolering av kaldt loft.
- Hvis boligen din har et kaldt, uisolert loft, kan etterisolering vanligvis gjennomføres enkelt, uten at det er nødvendig med andre tiltak i tillegg. En annen fordel er at en huseier med litt innsikt og praktiske ferdigheter kan gjøre hele jobben på egenhånd, sier Bøhlerengen.
Konsekvensen av å etterisolere loftsbjelkelaget er redusert varmetap opp til det kalde loftet, og da er det ekstra viktig å hindre luftlekkasjer så varm luft fra stua ikke slipper inn på loftet og kondenserer der.
Når noe likevel må skiftes ut
- Skal man skifte en gammel og råtten kledning, er det lurt å benytte anledningen til samtidig å etterisolere ytterveggene. Er vinduene klare for utskifting, kan nye vinduer og tetting være det mest effektive tiltaket for å redusere varmetapet fra hele ytterveggen, sier Trond Bøhlerengen.
Etterisoleringstiltak i småhus fra ulike perioder beskrives med framgangsmåte og detaljerte tegninger i boka Etterisolering.
