Norsk English
Artikkel

Norge som ”grønt batteri”?

Under sitt besøk hos forskerne i Trondheim ble delegasjonen fra Olje- og energidepartementet invitert med på tur til Nidelva.
Et regjeringsoppnevnt utvalg i Tyskland foreslår å gjøre tysk strømforsyning 100 prosent fornybar ved å bruke norsk vannkraft som ”batteri”. Nylig var ei topptung gruppe fra Olje- og energidepartementet (OED) hos forskningssenteret CEDREN (SINTEF, NTNU og NINA) for å diskutere fordeler og ulemper ved å bruke norsk vannkraft på denne måten.

Gjester og vertskap på utflukt til Nidelva.Stående fra venstre ses førsteamanuensis Knut Alfredsen, NTNU, underdirektør Øyvind Johansen, OED og statssekretær Sigrid Hjørnegård, OED. Sittende foran:  doktorgradsstudent Roser Casas-Mulet fra NTNU. Foto: Oddmund Rønning, NINA

Bakteppet for  OED-delegasjonens Trondheims-besøk, med statssekretær Sigrid Hjørnegård, i spissen, er at flere norske energiselskaper allerede har begynt å leke med tanken om å satse på såkalte pumpekraftverk i Norge.

Dette er vannkraftverk som kan gi Norge en nøkkelrolle når vindmøllene i Nordsjøen begynner å snurre.


Reversible turbiner
Tanken er å bruke slike kraftverk til å ”balansere” den økende produksjonen av vindkraft i Nordsjøen: pøse norsk vannkraft ut på nettet i Nord-Europa når det er vindstille – og så bruke overskudd av billig vindkraft på tidspunkt med lav kraftetterspørsel til å pumpe vann opp i de norske dammene igjen.

Hjertet i slike kraftverk er en turbin som i det ene øyeblikket kan brukes som pumpe, og i det neste øyeblikket reverseres og brukes til å produsere strøm.

Nasjonalt forskningssenter
I Trondheim møtte OED-delegasjonen forskningssenteret CEDREN, ett av åtte nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) som ble utnevnt av Forskningsrådet i fjor. Senteret forsker nettopp på hva som må til for å realisere en storstilt utbygging av pumpekraftverk, og hva som blir konsekvensene.

Nye tuinneler
Senterets arbeidsfelt er ”miljødesign av fornybar energi”. CEDREN ledes fra SINTEF, som har NTNU og Norsk institutt for naturforskning (NINA) med seg som hovedpartnere i senteret. CEDRENs leder, seniorforsker Atle Harby ved SINTEF Energi forklarer at det tyske forslaget vil kreve store investeringer i Norge for å bli en realitet.

Han legger til at det ikke handler  om ny vannkraftutbygging i tradisjonell forstand, men bygging av nye tunneler parallelt med de eksisterende, og bruk av de magasinene som allerede er der.

Pluss- og minussider for Norge
Det tyske regjeringsoppnevnte utvalget har beregnet at Tyskland vil trenge en produksjonskapasitet i norske vannkraftverk på 60 000 megawatt for at landet skal få en hundre prosent fornybar strømforsyning. I dag har de norske vannkraftverkene en samlet produksjonskapasitet på 28 000 megawatt.

– Forslaget har ei plusside for Norge som innebærer at det vil bli investert mye, bli skapt mange arbeidsplasser i anleggsfasen og at kraftselskapenes inntekter vil øke. I tillegg kan vannkraft komme isteden for fossile kraftverk og redusere klimagassutslippene. Minussida består i at det blir store svingninger over kort tid for vannstanden i magasinene, med de negative miljøeffektene dette kan få, pluss at det vil bli nødvendig å oppgradere og bygge noen nye overføringslinjer i norsk natur, sier Harby.

Uvisst hva strømprisen blir
Mange har fryktet at høye strømpriser i Norge vil bli en av konsekvensene. Men ifølge Harby er det uvisst hva den endelige strømprisen vil bli, i og med at det vil bli ført mye billig overskuddskraft fra vindmøller inn i Norge med en slik ordning.

– Gjestene fra OED fikk en omvisning og innføring som forteller hva CEDREN jobber med. I tillegg diskuterte vi de ulike problemstillingene som er knyttet til en mulig grønn batterirolle for Norge, sier Atle Harby.

Av Svein Tønseth