|
| Olje- og energiministeren fikk ved selvsyn se seismikkskyting som inngår i de geologiske forundersøkelsene på det planlagte feltlaboratoriet, her sammen med sprengningsingeniør Kjetil Morstad. Foto: Svein Tønseth |
Planen er å bruke Svelvikryggen til å teste metoder som kan overvåke hvordan CO2’en oppfører seg i undergrunnen på hvert enkelt lagringssted - under havbunnen eller på landjorda.
Testresultatene vil bli brukt i arbeidet med å utvikle regler og prosedyrer for overvåking av CO2- lagre.
Forundersøkelser
Med SINTEF som prosjektleder er ei internasjonal gruppe nå i gang med geologiske forundersøkelser.
Forundersøkelsene vil avgjøre om arealet i Hurum er egnet for de planlagte eksperimentene, og om det er miljø- og sikkerhetsmessig forsvarlig å realisere laboratorieplanene.
Prominent gjest
Statsråd Terje Riis-Johansen fikk under besøket overvære seismikkskyting som inngår i de geologiske forundersøkelsene.
Se TV-innslag fra NRKs regionale sending for Buskerud, Telemark og Vestfold.
– Gode overvåkingsmetoder er viktige
– Gjøres alt etter boka når CO2 lagres i geologiske lag, er risikoen for at CO2 skal lekke opp til overflata ekstremt lav. Ved slik lagring er det likevel svært viktig å ha gode metoder for overvåking av CO2’ens oppførsel. Det er dette prosjektet vårt skal være med på å sikre, sier seniorforsker og prosjektleder Menno Dillen ved SINTEF Petroleumsforskning.
Unikt anlegg
Dersom området i Hurum vurderes som egnet, vil prosjektet fortsette inn i en gjennomføringsfase, som varer fra slutten av 2010 til 2013.
Ifølge SINTEF finnes ingen andre feltlaboratorier i verden som skal teste så mange overvåkningsmetoder på en gang så dypt i undergrunnen som her.
Lenke: Hurum-prosjektet – viktig ledd i forskningen på CO2-håndtering
Små og kontrollerte injeksjoner av CO2
Mens flere andre land, deriblant Tyskland, har lett etter bergartsformasjoner toppet med slike tette tak og startet feltlaboratorier for CO2-lagring der, så har forskerne bevisst tillatt at CO2’en i Hurum sakte men sikkert vil bevege seg oppover i undergrunnen og sive ut på den ubebygde toppen av Svelvikryggen.
– Vi snakker om små og kontrollerte injeksjoner. Nettopp fordi vi vet hvor mye CO2 som vil sive opp gjennom løsmassene under Svelvikryggen og når, får vi testet hvor følsomme og nøyaktige de eksisterende måle- og overvåkingsmetoder er, sier Dillen.
Av Svein Tønseth
