Prosessen starter med at biomassen tørkes og males opp. Deretter sprutes den inn i en forgasser ved hjelp av en drivgass.
I forgasseren tilføres tremassen oksygen.
En liten del av tremassen forbrenner, for å skape høy temperatur og bringe resten over i gassform ved ca 1500 grader – det vil si omdanne massen til en energirik gass som kalles syntesegass.
Syntesegass består av CO og H2.
Sjefsforskeren forklarer at gassifiseringen kan gjøres ved hjelp av to konkurrerende teknologier:
- Svevestøvsforgassing:
Trevirket må males opp til partikler i millimeterstørrelse, eventuelt omdannes til olje ved hjelp av pyrolyse, før det blåses sammen med okygen inn i reaktoren.
Oppvarmingen og kjemisk omsetning av partiklene/oljen til syntesegass skjer i løpet av sekunder.
Temperaturen stiger til 1400 grader, trevirket brytes fullstendig ned til basiskomponenter, og asken smelter til et inert slagg. - Hvirvelsjikt forgasser:
Trevirket blandes med varm sand ved 700-800 grader i en sandseng.
Damp og oksygen tilføres nedenfra for å holde sand og biomasse i bevegelse, og for å omsette trevirket til syntesegass.
Den varme sanda virker stabiliserende på temperaturen, og tillater bruk av grovere treflis.
Ulempen ved denne metoden er at trevirke ikke brytes helt ned til basiskomponenter, slik at syntesegassen inneholder tjære og annet som gir problemer og heller ikke bidrar til å danne diesel senere i prosessen. .
… og slik blir gassen til flytende drivstoff
Syntesegassen må først renses for å fjerne spor av uønskede forurensninger, som det alltid er noe av i trevirke.
Syntesegassen går inn i en såkalt Fischer-Tropsch reaktor hvor den omformes til flytende hydrokarboner ved hjelp av en katalysator.
– Før gassen føres inn i reaktoren må den være gullende rein, sier Sørum.
Hydrokarbonene kan deretter oppgraderes til ulike former for drivstoff, bl.a. diesel, jetfuel og nafta
Samlet kalles prosessruta fra trevirke via gassifisering til flytende drivstoff for BtL (Biomass to Liquids).
Av Svein Tønseth
