– Den internasjonale kampen om både tradisjonelle materialer og sjeldne mineraler hardner til. Og med sine rike naturressurser på dette feltet har Norge, og da spesielt Nord-Norge, store muligheter også på denne arenaen framover, sier forskningsdirektør Jack A. Ødegård i SINTEF.
Sammen med kolleger ved SINTEF, NTNU, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norut legger Ødegård i disse dager siste hånd på en rapport for Utenriksdepartementet om industriell utvikling i nord. Under en internasjonal konferanse om Barentsregionen i Oslo i dag, torsdag 18. november, holder han foredrag om samme tema.
Videreforedling og verdiskaping
I rapporten konkretiseres mulighetene for geologisk basert industriutvikling i Nord-Norge i form av fem eksempler. Der vises det blant annet til muligheten for å bygge et miljøvennlig jernverk i Hammerfest, med naturgass fra Snøhvit som en av innsatsfaktorene.
Forskningsdirektøren fra SINTEF er ikke i tvil om at ressursene som ligger i den norske berggrunnen gir oss sjansen til å opprettholde vårt velstandssamfunn når oljeaktiviteten trappes ned – såfremt muligheten gripes. Han understreker også at vi har gode forutsetninger for å få til økt videreforedlingsgrad og verdiskaping i Norge, slik at vi unngår å ende opp som ensidig leverandør av råvarer.
Geologiske ressurser blir enda viktigere
– De aller fleste produkter vi omgir oss med har opphav i en eller annen geologisk ressurs –olje, naturgass, metaller eller mineraler. I løpet av de neste 40 årene vil klodens befolkning øke fra 6.5 til 9 milliarder mennesker. Det forventes også at en stadig større andel av befolkningen vil øke sin levestandard. Dette betyr økt forbruk av varer og tjenester, og økt press på verdens ressurser. Også fremveksten av såkalte ”grønne teknologier” vil øke presset innenfor deler av ressursbasen, påpeker Ødegård.
EU forbruker i dag rundt 20 prosent av verdens metaller og mineraler, men produserer selv bare tre prosent. Dette gir en sterk avhengighet av andre regioner. Kina og flere andre land strammer stadig inn i form av eksportrestriksjoner på strategiske råvarer. Dette gjør Norges forekomster av metaller og mineraler høyinteressante, ifølge Ødegård.
Nordområdene attraktive
– Den globale etterspørselen øker etter tradisjonelle materialer som jern og stål, kobber og aluminium. Samtidig vokser store markeder fram for spesialmetaller og sjeldne jordartsmetaller til elektronikk og ”grønne teknologier” som vindturbiner. I lys av dette er det er det såkalte Fennoskandiske skjoldet en av de mest interessante regionene i Europa. I denne regionen finnes interessante forekomster av jernmalm, basemetaller (kobber, sink, bly, tinn og aluminium), industrimineraler, edelmetaller og spesialmetaller inkludert sjeldne jordartsmetaller. Og spesielt interessant er den nordligste delen av regionen, den Barents Euro-Arktiske regionen, det vil si nordlige deler av Norge, Sverige, Finland og Nordvest-Russland, sier Ødegård.
Norge heldig stillet
Forskningsdirektøren framhever at Norge dermed er begunstiget fra naturens side, også på dette området.
– Vår geologi tilsier at det foreligger store muligheter for landbasert industri- og næringsutvikling. I tillegg er Norge et langt og smalt land, med isfri kystlinje. Dette er en klar fordel i forhold til logistikk og transport, fordi de fleste av forekomstene vil ligge i nær tilknytning til sjø og skipstransport. Dette er interessant også for våre naboland i øst. Både Sverige, Finland og Russland ser for seg utvikling av felles infrastruktur for nordområdene, sier Ødegård.
Spennende forekomster
Når det gjelder ressursanslag, påpeker Ødegård at man ut fra det makro-geologiske bildet vet at Norge har mange spennende forekomster.
Hva må så til for at Norge, sammen med sine naboland, skal greie å utnytte denne posisjonen? les mer her
– En rekke nye interessante funn forventes dersom intensivert prospektering kommer i gang. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har anslått at verdien av våre mineraler kan sammenlignes med størrelsen på oljefondet (2.000 milliarder kroner). Bjørnevannsforekomstene (jernmalm) til Sydvaranger Gruve AS har en anslått verdi på 100 milliarder kroner, og jernmalmene i Rana har en anslått verdi på 90 milliarder. Tilsvarende gjelder for Titanias ilmenittforekomst i Rogaland, noe som tilsvarer et middels oljefelt i Nordsjøen, sier Ødegård.
Av Svein Tønseth
Sammen med kolleger ved SINTEF, NTNU, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norut legger Ødegård i disse dager siste hånd på en rapport for Utenriksdepartementet om industriell utvikling i nord. Under en internasjonal konferanse om Barentsregionen i Oslo i dag, torsdag 18. november, holder han foredrag om samme tema.
Videreforedling og verdiskaping
I rapporten konkretiseres mulighetene for geologisk basert industriutvikling i Nord-Norge i form av fem eksempler. Der vises det blant annet til muligheten for å bygge et miljøvennlig jernverk i Hammerfest, med naturgass fra Snøhvit som en av innsatsfaktorene.
Forskningsdirektøren fra SINTEF er ikke i tvil om at ressursene som ligger i den norske berggrunnen gir oss sjansen til å opprettholde vårt velstandssamfunn når oljeaktiviteten trappes ned – såfremt muligheten gripes. Han understreker også at vi har gode forutsetninger for å få til økt videreforedlingsgrad og verdiskaping i Norge, slik at vi unngår å ende opp som ensidig leverandør av råvarer.
Geologiske ressurser blir enda viktigere
– De aller fleste produkter vi omgir oss med har opphav i en eller annen geologisk ressurs –olje, naturgass, metaller eller mineraler. I løpet av de neste 40 årene vil klodens befolkning øke fra 6.5 til 9 milliarder mennesker. Det forventes også at en stadig større andel av befolkningen vil øke sin levestandard. Dette betyr økt forbruk av varer og tjenester, og økt press på verdens ressurser. Også fremveksten av såkalte ”grønne teknologier” vil øke presset innenfor deler av ressursbasen, påpeker Ødegård.
EU forbruker i dag rundt 20 prosent av verdens metaller og mineraler, men produserer selv bare tre prosent. Dette gir en sterk avhengighet av andre regioner. Kina og flere andre land strammer stadig inn i form av eksportrestriksjoner på strategiske råvarer. Dette gjør Norges forekomster av metaller og mineraler høyinteressante, ifølge Ødegård.
Nordområdene attraktive
– Den globale etterspørselen øker etter tradisjonelle materialer som jern og stål, kobber og aluminium. Samtidig vokser store markeder fram for spesialmetaller og sjeldne jordartsmetaller til elektronikk og ”grønne teknologier” som vindturbiner. I lys av dette er det er det såkalte Fennoskandiske skjoldet en av de mest interessante regionene i Europa. I denne regionen finnes interessante forekomster av jernmalm, basemetaller (kobber, sink, bly, tinn og aluminium), industrimineraler, edelmetaller og spesialmetaller inkludert sjeldne jordartsmetaller. Og spesielt interessant er den nordligste delen av regionen, den Barents Euro-Arktiske regionen, det vil si nordlige deler av Norge, Sverige, Finland og Nordvest-Russland, sier Ødegård.
Norge heldig stillet
Forskningsdirektøren framhever at Norge dermed er begunstiget fra naturens side, også på dette området.
– Vår geologi tilsier at det foreligger store muligheter for landbasert industri- og næringsutvikling. I tillegg er Norge et langt og smalt land, med isfri kystlinje. Dette er en klar fordel i forhold til logistikk og transport, fordi de fleste av forekomstene vil ligge i nær tilknytning til sjø og skipstransport. Dette er interessant også for våre naboland i øst. Både Sverige, Finland og Russland ser for seg utvikling av felles infrastruktur for nordområdene, sier Ødegård.
Spennende forekomster
Når det gjelder ressursanslag, påpeker Ødegård at man ut fra det makro-geologiske bildet vet at Norge har mange spennende forekomster.
Hva må så til for at Norge, sammen med sine naboland, skal greie å utnytte denne posisjonen? les mer her
– En rekke nye interessante funn forventes dersom intensivert prospektering kommer i gang. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har anslått at verdien av våre mineraler kan sammenlignes med størrelsen på oljefondet (2.000 milliarder kroner). Bjørnevannsforekomstene (jernmalm) til Sydvaranger Gruve AS har en anslått verdi på 100 milliarder kroner, og jernmalmene i Rana har en anslått verdi på 90 milliarder. Tilsvarende gjelder for Titanias ilmenittforekomst i Rogaland, noe som tilsvarer et middels oljefelt i Nordsjøen, sier Ødegård.
Av Svein Tønseth
