|
| Da spilleautomatene forsvant i 2007, fikk bingoautomatene stå inntil videre. Siden har antall bingoautomater økt vesentlig. Illustrasjonsfoto: Svein Tønseth |
Han er i 50-årsalderen og har fast arbeid. ”Geir” er en av dem som i vinter har gitt spillforskere fra SINTEF innblikk i norske problemspilleres hverdag.
Dyrkjøpt erfaring
På slutten av fjoråret bestemte regjeringen seg for å fjerne bingoautomatene. Beslutningen skal effektueres fra 1. april i år.
Men vedtaket kom for seint for "Geirs" del. Kona gikk nemlig fra ham i fjor.
– Spilleproblemet var en medvirkende årsak til at ekteskapet mitt røyk. Så jeg synes jeg har betalt dyrt for dette. Jeg satte meg aldri i gjeld for å spille på automater. Men det meste av inntekta som var igjen når regninger og mat var betalt, gikk med til spillinga
Annonseinvitt til problemspillere
Gjennom annonser i store papir- og nettaviser har SINTEF bedt personer med nåværende og tidligere spilleproblemer om å ringe instituttets spillforskere for å fortelle om sine erfaringer med pengespill.
”Geir” er en av rundt 20 problemspillere som har tatt kontakt.
Samtidig har han sagt ja til å fortelle offentligheten om sine spilleproblemer, med navnet anonymisert. ”Geir” vil gjerne advare andre mot bingoautomatene som ble hans nye fristelse da spilleautomatene ble fjernet.
Fokus på automatforbudet
SINTEFs annonseinvitt inngår i en undersøkelse som instituttet gjør på oppdrag for Lotteritilsynet. Forskerne håper på enda flere telefonsvar de nærmeste ukene.
Et viktig mål med prosjektet er å kartlegge i hvilken grad forbudet mot de klassiske spilleautomatene fikk problemspillere til å slutte med pengespill – eventuelt i hvilken grad disse spillerne lot seg lokke over til andre gevinstspill i stedet.
Spilleautomatene – eller ”gevinstautomatene” som de kalles i myndighetenes språkdrakt – sto blant annet i mange butikker og kiosker. Gjennom et forbud ble de fjernet 1. juli 2007.
Livredder for noen – arenabytte for andre
– Noen av innringerne forteller at forbudet mot spilleautomater har kurert dem for avhengigheten. Én problemspiller ringte nylig og fortalte at han ville ha tatt livet sitt om ikke automatforbudet hadde kommet. Andre problemspillere opplyser at de kun byttet arena og gikk over til å spille om penger på andre måter, sier SINTEF-forsker Anita Øren, som er ansvarlig for undersøkelsen.
|
| Prosjektleder Anita Øren ved SINTEF Helse håper flere problemspillere vil benytte anledningen til å ringe inn til forskerne. Foto: Svein Tønseth |
”Geir” tilhører gruppa som byttet arena. Han hadde spilt ”ukontrollert” – som han selv sier det – på de gamle spilleautomatene i halvannet år da disse forsvant.
Høye premier
Bingoautomater eksisterte parallelt med de gamle spilleautomatene. Da spilleautomatene forsvant i 2007, fikk bingoautomatene stå inntil videre.
Siden har antall bingoautomater økt vesentlig. I likhet med de nå forbudte spilleautomatene gir bingoautomatene pengepremier – og i en del tilfeller ligger disse langt over gevinstene i de gamle spilleautomatene.
Geir gikk umiddelbart over til å spille på bingoautomater da de tradisjonelle spilleautomatene forsvant.
”Fra vondt til verre”
– Bingoautomatene er egentlig enda skumlere for folk med spilletrang enn de gamle automatene var, sier ”Geir” til nettstedet www.sintef.no/pengespill.
I bingolokalet kjøper du bonger i ei luke, og du kan kjøpe så mange du vil.
– Når du står foran automaten ser du ikke rent fysisk at det renner penger ut mellom fingrene på deg. Du kan liksom glemme det for ei stund. Det er farlig for mange av oss, sier "Geir".
Opprørt
I fjor høst klarte ”Geir” å slutte med pengespill – ved ”å ta seg sjøl i nakken”.
Han er opprørt over at bingoautomatene fikk bli stående etter at spilleautomatene ble fjernet. "Geir" synes hele det offentlige rom skulle vært fritt for spilleautomater.
Ikke typegodkjent
Kommunikasjonssjef Rune Timberlid i Lotteritilsynet opplyser at bingoautomatene vokste fram i det stille som tilleggsspill i bingohallene.
– Etter hver ble bingoautomatene hovedspill for mange bingospillere. Det er ikke så rart fordi bingoautomatene har spill med egenskaper som lett utvikler uheldig spilleatferd på linje med gevinstautomatene som stod overalt. Bingoautomatene har ikke en gang vært typegodkjent av Lotteritilsynet, sier Timberlid.
Kommunikasjonssjefen opplyser at tallet på bingohaller har økt sterkt de to siste årene, og passerte 200 i fjor. Antallet bingoautomater har for lengst passert 2000.
Av Svein Tønseth
Nær 30 000 voksne i Norge har problemer med pengespill – les mer om undersøkelsene til SINTEF og Lotteritilsynet om befolkningens spillevaner.
Se også hurtigtesten – sjekk om du er spilleavhengig
