Det overordnede målet i doktorgraden var å foreslå en ”beste praksis” industriell slaktelinje som både er etisk forsvarlig og som sikrer god produktkvalitet av oppdrettstorsk. En slik slaktelinje skal gi god fiskevelferd, lavt stressnivå i fisken ved håndtering, effektiv utblødning og kjøling samt vedlikeholde det endelige produktets kvalitet. Ulike bedøvelses- og avlivningsmetoder ble testet, og fisken ble evaluert mht. fiskevelferd og stress. I tillegg ble kjøttets kvalitet vurdert post-rigor for å studere mulige sammenhenger mellom bedøvelsesmetoder og den endelige kvaliteten på produktet.
Fiskevelferd ble bl.a. målt ved å studere om fisken var bevistløs ved avliving. Dette ble gjort bl.a. ved å måle hjerne- (EEG) og hjerte-(EKG) aktivitet. Ifølge EEG og EKG-målinger var både AQUI-STM (isoeugenol) bedøvelse, elektrisk bedøvelse i sjøvann og i luft effektive metoder Slag som bedøvelse eller avliving viste seg å være en god slaktemetode basert på vurdering av de målte stressparametere (bl.a. innhold av høyenergifosfatene PCr og ATP i muskel). Sedatering ved bruk av karbondioksid ble også studert. Resultatene av ulike stressmålinger viste at karbondioksid (konsentrasjon 245-284 mg/l) kan være en alternativ metode for sedatering av torsk. Levendekjøling uten bedøvelse er i følge studien ikke en egnet bedøvelsesmetode for atlantisk torsk. Levendekjøling ved temperaturer under 0oC og sedatering med bruk av meget høye konsentrasjoner av karbondioksid kan heller ikke anbefales siden fisken ble tydelig stresset rett etter overføring til tankene.
Basert på kvalitetsvurderinger kan både direkte sløying og gjellekutt være gode utblødningsmetoder for torsk.
Sammenliknet med tradisjonell nedkjøling i is etter sløying, viste kjøling i slurry (-2 oC) å være en svært effektiv metode for nedkjøling før pakking. Fisk som var lagret i slurry oppnådde økt holdbarhet etter 14 dagers lagring sammenlignet med fisk lagret på is. Etter 7 dagers lagring var det derimot få forskjeller mellom disse kjølemetodene.
Til tross for at pre-rigor filetering har flere fordeler som økt ferskhet og lavere transportkostnader, kan også pre-rigor foredling føre til kvalitetsavvik. Denne studien viser at kvaliteten på filetene som ble skåret post-rigor var hvitere, mindre gul, og de hadde hadde et høyere vanninnhold, samt høyere vannbindingsevne sammenlignet med fileter som var skåret pre-rigor. Formen på pre-rigor fileter var forskjellig fra tradisjonelle post-rigor fileter.
Når det gjelder metoder for å evaluere fiskevelferd i forbindelse med slakting, bør flere metoder kombineres. EKG og EEG målinger er pålitelige, men er uegnet for bruk under industrielle forhold. Vurdering av atferd og ulike parametere, bl.a. Vestibulo-okulær refleks (VOR), kan benyttes, men med forsiktighet. Resultatene i studien viste konsekvent at håndteringsstress ved slakting ikke forårsaket dårligere kjøttkvalitet, noe som indikerer at oppdrettstorsk kan prosesseres med liten risiko for å redusere produktets kvalitet.
