Utålmodige forbrukere
Danamaki har mottatt over femhundretusen underskrifter etter en kampanje i Storbritannia hvor man krever at en løsning på problemet med utkast av fisk må være kommisærens topp-prioritet. Dette forbrukerinitiativet sett sammen med fiskernes observasjoner av at det er mindre fisk i havet, gjør at EU nå er utålmodige på å finne en løsning.
Forskningssjef Vegar Johansen fra SINTEF Fiskeri og havbruk deltok med et innlegg på møtet hvor han fortalte om hvordan vi jobber med utkastproblematikken i Norge og norden. De nordiske landene har til en viss grad lyktes i å unngå utkast, men i våre farvann er utfordringen med blanding av fiskearter mye mindre enn lenger sør i Europa, noe som gjør utkastkontrollen enklere.
Rammeverk
Den viktigste lærdommen i de nordiske landene når det gjelder utkast, er innføringen av et forbud. Men for at et slikt forbud skal fungere må det følges av kontroll og sanksjoner dersom reglene blir brutt. Reglene som skal følges må være godt kommunisert til fiskerne og systemet må være utformet slik at det tar høyde for uungåelig bifangst i blandede fiskebestander.
Teknisk utvikling
Forskning og utvikling gjort av SINTEF Fiskeri og havbruk og andre på seleksjonsutstyr eller utstyr som reduserer bifangst har blitt utviklet og introdusert i norsk fiskeriindustri. Utstyr for både å unngå å ta opp fisk det ikke er kvoter på og småfisk har bidratt til å redusere bifangst i flere tiår, og fiskeridirektoratet har selv uttalt at slikt utstyr har vært avgjørende for å redde Barentshavet.
Selv om forskning på maskevidde, nettpaneler og andre sorteringsenheter har vært utviklet i mange år, er potensialet for ytterligere forbedring på dette området fortsatt stort. Målet må være at uønsket fisk bør unngås eller sorteres ut før den blir tatt ombord. Bedre design av både skip og prosesser ombord vil også bidra til tryggere arbeidsforhold i tøffe værforhold og gi bedre fiskekvalitet, og kan også være faktorer som påvirker utkast.
Fiskerne må involveres
Ett av sukesskriteriene for statlig regulering er at fiskerne involverer seg i utviklingen av både reguleringstiltak og tekniske tiltak. Tekniske tiltak kan innføres ved hjelp av regler, men må læres og aksepteres av fiskere. Derfor bør kunnskap om håndtering av ny teknologi og konsekvenser for brudd på statlige reguleringer utvikles i samarbeid med fiskerne.
SINTEF, som en forskningsorganisasjon, er dedikert til å utvikle teknologi som kan bidra til redusert utkast i EU. Dette gjør vi blant annet gjennom EFTP (European Fisheries Technology Platform) som fiskerikommisæren pekte på som et av de viktigste initiativene for å utvikle bærekraftig fiskeri i EU.
