En ny rapport presenterer en oversikt over potensialet for utnyttelsen av solenergi i Norge. Rapporten kartlegger teknologiutviklingen på området, kostnadene knyttet til energiproduksjon, samt markedsforholdene. Den beskriver også utfordringer og barrierer for realisering av potensialet, og peker på noen anvendelsesområder der økt utnyttelse av solenergi bør være spesielt interessant. Rapporten ”Mulighetsstudie solenergi” er utført av KanEnergi og SINTEF Byggforsk på oppdrag fra Enova.
Energipriser og lovverk avgjør utnyttelsesgraden
Siden økt utnyttelse av solenergi mest sannsynlig vil skje over mange år, er det naturlig å legge til grunn de langsiktige energiprisene inkludert priser på utslipp av klimagasser og da først og fremst CO2-kvotepriser. I tillegg vil energikrav i de tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven kunne påvirke valg av tekniske løsninger for oppdekning av energibehovet til nye bygg.
Omfanget av solvarme
Ved utgangen av 2008 var verdens samlede installerte solvarmekapasitet anslått til 151,7 GWth, tilsvarende om lag 217 millioner kvadratmeter solfangerareal. Norske leverandører oppgir at det i 2008 ble montert om lag 1 400 m2 solfangere, og om lag 2 000 m2 i 2009.
De fleste solvarmeanlegg i Norge er installert i boliger. Et solvarmeanlegg for bruk i boliganlegg ligger i området 50-60 000 kr, med tilhørende energikostnader på 60 øre/kWh og oppover.
Solvarmepotensialet i Norge
For beregning av solvarmepotensialet i Norge har forskerne bak rapporten fokusert på anlegg montert på bygningskroppen og som leverer energi til direkte til det tilknyttede bygget. Det er beregnet et teoretisk potensial på 1,6 TWh/år. Beregningen tar utgangspunkt i anslag på nybygg og rehabiliterte bygg mellom 2010 og 2020.
For å dekke det teoretiske potensialet er det behov for 5,3 millioner m2 solfangere. Det praktiske potensialet er beregnet basert på to forskjellige tilnærminger. Begge tilnærmingene antyder et praktisk potensial ved inngangen til 2020 på rundt 60 GWh/år eller ca. 4 % av det teoretiske potensialet.
Flere barrierer
Flere barrierer hindrer større bruk av både solvarme og solstrøm i Norge. Store investeringsbehov og svak lønnsomhet er en hovedbarriere. Især for solstrøm er konkurransedyktigheten såpass svak at teknologien primært egner seg der nettilknytning ikke er mulig, eller der brukeren ønsker en spesiell profilering for eksempel på bygningsfasader.
Videre er norske leverandører av solvarmeanlegg relativt små, har begrensede ressurser, og i noen tilfeller begrenset erfaring og kompetanse. Begrenset markedsføring av solvarme fører igjen til svak kunnskap blant potensielle brukere, og dermed også svak etterspørsel.
For større varmebrukere, slik som hotell, idrettsanlegg/svømmehaller og helseinstitusjoner som også har stort forbruk i sommerhalvåret, kan solvarme i mange tilfeller være lønnsomt.
Mulige tiltak
For å øke bruken av solenergi i Norge foreslår forskerne bak rapporten bedre støtteordninger, økt kunnskaps- og informasjonsspredning, utvikling, realisering og dokumentasjon av gode forbildeprosjekter i sentrale regioner av landet samt oppbygging av solenergiklynger for å skape faglig sterke aktører som kan fungere som forbilder for resten av landet.
