Forskere etter Gulf-utblåsningen: – Nye ferdigheter må til for å unngå storulykker

Prosjektet er gjennomført av en tverrfaglig prosjektgruppe fra SINTEF, MARINTEK, NTNU og Universitetet i Bergen, med Ranveig Kviseth Tinmannsvik fra SINTEF Teknologi og samfunn som prosjektleder.

Sikkerhetsforsker Ranveig Kviseth Tinmannsvik i SINTEF sier at det nå er viktigere enn noensinne at alle involverte aktører i boreoperasjoner utvikler kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å håndtere det uventede og improvisere når situasjonen tilsier det.

Utfordringer i endring
Sikkerhetsforskeren konstaterer at oljeindustrien har lagt bak seg en epoke der organisatoriske forhold var stabile og arbeidsoppgavene til den enkelte endret seg lite over tid.

Sikkerhetsarbeid handler om å redusere sannsynligheten for ulykker og begrense konsekvensene av ulykker hvis de først inntreffer, Nettopp fordi utfordringene til nå har vært forutsigbare, har oljebransjen kommet langt i sitt sikkerhetsarbeid ved hjelp av tradisjonelle risikoanalyser og påfølgende bruk av regler og prosedyrer, ifølge Tinmannsvik.

Men sikkerhetsforskeren påpeker at utfordringene har endret seg.

Robuste organisasjoner
– I dag skal mange involverte aktører samhandle. Hyppige omorganiseringer finner sted og nye arbeidsprosesser innføres hos disse aktørene. Den teknologiske utviklingen drives samtidig raskt fremover av dypere brønner og mer komplekse reservoarer. Boring langt til havs og i vanskelige reservoarer er en kontinuerlig problemløsningsprosess, hvor nye uventede situasjoner oppstår og må håndteres der og da. Dette stiller nye krav til sikkerhetsfaget, sier Tinmannsvik, og fortsetter:

– Utfordringen blir nå å utvikle robuste organisasjoner, der alle aktører har god risikoforståelse. Samtidig må de ha en innsikt som gjør dem i stand til å takle uforutsette situasjoner og improvisere sikkert og effektivt i krisesituasjoner. Eller sagt på en annen måte: Det må utvikles ferdigheter i å håndtere det uventede som ikke fanges opp av risikoanalysene. Dagens metoder for risikovurdering gir godt beslutningsunderlag i designfasen. Men vi mangler metoder som gir god støtte til sikkerhetskritiske beslutninger i driftsfasen.

Oppdrag fra Petroleumstilsynet
Et drøyt år har gått siden olje- og gassutblåsningen inntraff på den flyttbare boreinnretningen Deepwater Horizon på Macondofeltet, utenfor kysten av Louisiana i Mexicogulfen. Ulykken medførte tap av 11 menneskeliv og et oljeutslipp på nærmere fem millioner fat olje.

Som et resultat av ulykken med Deepwater Horizon, er flere granskninger og undersøkelser gjennomført. Petroleumstilsynet (Ptil) nedsatte en egen gruppe for oppfølging av ulykken. På oppdrag fra Petroleumstilsynet har SINTEF utarbeidet en egen rapport som Ptil har brukt i sitt arbeid.

Anbefalinger til industri og myndigheter
Mandatet til SINTEF har vært å gjennomgå og systematisere informasjon fra granskninger etter ulykken med Deepwater Horizon og andre større ulykker i petroleumsvirksomheten, blant annet utblåsningen på Montara-feltet utenfor Australia i august 2009, utblåsningen på Snorre A i november 2004 og brønnkontrollhendelsen på Gullfaks C i mai 2010.

Formålet har vært å bidra til læring og forbedring i petroleumsnæringen med henblikk på å redusere muligheten for at en ulykke tilsvarende den som rammet Deepwater Horizon skal skje på norsk sokkel. Rapporten gir konkrete anbefalinger både til industrien og myndighetene.

Arbeidet har resultert i en hovedrapport og en vedleggsrapport

– Må bedre informasjonsflyten
– Svikt i informasjonsflyt er en medvirkende årsak til de fleste storulykker. Dette var også tilfellet for Deepwater Horizon, Montara, Snorre A og Gullfaks C. En av de viktigste anbefalingene vi gir oljeindustrien i vår rapport, er derfor å legge til rette for bedre informasjonsflyt og samhandling mellom ulike aktører, samt sikre støtte fra landbaserte eksperter i forbindelse med sikkerhetskritiske beslutninger og oppgaver i utførelsesfasen, sier Tinmannsvik.

Tidlige signaler
En annen av anbefalingene til industrien går ut på å forbedre organisasjonens og den enkeltes årvåkenhet og evne til å oppdage tidlige signaler på at en situasjon er i ferd med å komme ut av kontroll

Samme utfordringer her hjemme
– Kunne Deepwater Horizon-ulykken ha skjedd på norsk sokkel?

– Enhver ulykke er unik. Dette gjelder også Deepwater Horizon-ulykken, men mange av årsaksforholdene har likhetstrekk med tidligere ulykker og hendelser.  Det vi kan slå fast, er at vi på norsk sokkel står overfor tilsvarende utfordringer og risikoforhold, og at vi derfor må ta maksimal lærdom av ulykken med Deepwater Horizon for å unngå en tilsvarende hendelse på norsk sokkel, sier Ranveig Kviseth Tinmannsvik. 

Av Svein Tønseth