Det finnes en million fritidsbåter i Norge, og hvert år handles det inn 35 000 nye. Cabincruisere, seilbåter og små plastbåter: Alle sammen benytter komposittmaterialer i skrog og overbygg. Årsaken er at materialet som består av tverrbundet polyester og glassfiber, er lett, men samtidig sterkt.
Problemet er bare at når fritidsbåten blir gammel og klar for å kasseres, finnes det ingen returordning. Verken mottakerapparat eller metoder for gjenvinning eksisterer.
– Plast i handleposer kan smeltes og bearbeides, men komposittmaterialer har molekylære bindinger som ikke så lett lar seg bryte, forklarer forskningssjef Fabrice Lapique på SINTEF.
Miljøgjenvinningsselskapet Veolia startet derfor opp et Forskningsrådstøttet prosjekt for tre år siden sammen med SINTEF Materialer og kjemi, Norsk komposittforbund, Reichhold og Nordboat. Industripartnerne ville se på mulighetene for innsamling, demontering og transport av de enkelte fraksjonene, mens forskerne skulle vurdere om det var mulig å gjenvinne komposittmaterialet og hva det eventuelt kunne brukes videre til.
Kjemisk gjenvinning
Resultatene som nå foreligger, er bedre enn forventet. I løpet av prosjektperioden har SINTEF blant annet utviklet metoder og funnet fram til en kjemisk prosess som gjør det mulig å skille polyester og glassfiber så begge produktene kan brukes om igjen.
– Prosessen er meget effektiv, opplyser Lapique. – Utnyttelsesgraden varerier litt fra kvalitet til kvalitet, men ligger på rundt 80 prosent. Og det beste av alt er at prosessen er enkel å implementere i industrisammenheng. I løpet av to timer er over 80 prosent av materialet løst opp, og temperaturen under prosessen er ikke høyere enn 220 grader.
Ifølge Lapique er det resultatet banebrytende: – Etter å ha gjennomgått artikler og dannet oss en oppfatning av state-of-the-art, ser vi at vi er kommet lengre enn utlandet.
Utfordring rundt råstoff
Reichhold, som er en ledende leverandør av umettede polyestere og vinylestere til komposittindustrien, var ved prosjektstart skeptisk til at gjenvinning av komposittmaterialer var mulig.
–Det er positivt at gjenvinning lar seg gjøre, siden det har vært allment godtatt at herdet plast ikke har latt seg gjøre reversibelt, sier teknologidirektør Egil Holtmon. – Dette er utvilsomt veien å gå, men det gjenstår mye arbeid før vi kjører det inn i egne produksjonssystemer.
Reichhold mener at selve innsamlingen av båter og separasjon av fraksjoner er et omfattende arbeid, men at den største utfordringen ligger i å skaffe et så reint råstoff som mulig.
– Herdet polyester er jo blandet med 30 prosent glassfiber, og disse to fraksjonene må separeres etter den kjemiske behandlingen. Det er også slik at båter av nyere dato inneholder kjernematerialer som må separeres – og mange er satt inn med bunnstoffer.
Selskapet vil nå vente og se hvordan rapporten blir tatt imot før de foretar seg noe videre.
Avhengig av et godt samarbeid
Sjef for forretningsutvikling i miljøkonsernet Veolia Miljø, Jan Fredrik Bergman, mener det er godt håp om å få dannet et returselskap. Han har tro på at båtimportørene og -produsentene er seg sitt ansvar bevisst og støtter opp om innsamlings- og behandlingsløsningene som vil komme.
– Men, påpeker Bergman, – utfordringene er mange. Fritidsbåter er definert som ”båter mindre enn 24 meter lange”, og slike båtstørrelser er ikke bare å frakte til miljøsanering. Transporten er forbundet med store kostnader og skal dekkes opp av systemet.
Bergman mener derfor at kommunene må hjelpe til, blant annet ved å ta imot mindre båter, som kan fraktes på en bil eller en bil med henger. De innleverte båtene kan så bli fraktet til et miljøsaneringsanlegg.
Åse Dragland
Les flere saker i siste nummer av Gemini: www.ntnu.no/gemini
