De årlige ringvirkningsanalysene som SINTEF gjennomfører gir kunnskap om hva fiskeri- og havbruksnæringen betyr for norsk økonomi, og i den siste analysen er også de regionale virkninger og ringvirkninger kartlagt. Analysen finansieres av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond.
Verdiskaping - bidrag til BNP
Bidrag til BNP eller bruttoprodukt er et verdimål i nasjonalregnskapet og et begrep som beskriver den verdiskaping næringen representerer. Begrepet verdiskaping blir i daglitale brukt på mange forskjellige måter, men i denne sammenheng menes, litt forenklet, godtgjørelse til arbeid og kapital, i nasjonalregskapet kalt bruttoprodukt.
I hvilke andre næringer skapes ringvirkningene?
De næringene som har størst betydning for ringvirkningene er varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og transport av forskjellige slag. Videre er ringvirkningene i egen landsdel spredt over flere næringer, som næringsmiddelindustri (fôrproduksjon), bygg og anlegg, skipsindustri, maskin- og metallindustri, gummivare- og plastindustri samt diverse annen industri.
Nasjonal verdiskaping
Den totale betydningen av næringen, målt i verdiskaping var 40 milliarder kroner i 2009, hvorav kjernevirksomheten (fangst, oppdrett, fiskeforedling og grossist) sto for 20 milliarder korner. Den totale verdiskapingen har med unntak av det høye nivået i 2006 vært jevnt stigende fra 28 mrd til 40 mrd i perioden 1999- 2009.
Sysselsetting og verdiskaping
Fiskeri- og havbruksnæringen skapte totalt 46 000 årsverk, inkludert ringvirkninger i andre næringer. Av dette utgjorde kjernevirksomheten i fiskeri og havbruksnæringen 24 000 årsverk og ringvirkningene i andre næringer 22 000 årsverk. Sysselsettingen er samlet sett den største som er målt siden 2004 og det er særlig økt sysselsetting relatert til havbruk som bidrar til dette.
Verdiskaping per sysselasatt i de tre næringene i fiskeri- og havbruksverdikjeden er sammenlignet med andre utvalgte næringer (primær- og foredlingsnæringer) og for fastlands-Norge som helhelt. Gjennomsnitlig verdiskaping per sysselsatt i fastlands-Norge var 750 000. Av de tre fiskerinæringene ligger havbruk klart høyest med en verdiskaping per sysselsatt i 2009 på 1,4 millioner kroner. Kapitalintensive næringer vil naturlig nok ha en høyere verdiskaping per sysselsatt enn arbeidsintensive næringer. Ellers så illustrerer det lave nivået for jordbruket at bruttoproduktbegrepet ikke inkluderer subsidier og overføringer, som er en viktig del av inntektsgrunnlaget for den næringen.
Kan verdiskapingen bli større?
Sammen med produksjons- og fangstvolum er det først og fremst fluktuerende priser i markedene som påvirker verdiskapingstallene. Forutsatt at den norske fiskeri- og havbruknsæringen kan opprettholde eller øke aktiviteten, samt at prisbildet i markedet holder seg noenlunde stabilt, kan verdiskapingstallene økes ytterligere. Økt og ny aktivitet som kan skapes vil helt klart kunne føre til høyere verdiskaping, og også høyere sysselsettingstall. Nye næringer, som for eksempel marin ingrediensindustri, som oppstår på basis av næringen, bidrar også til økt verdiskaping og sysselsetting.
Et annet viktig moment er at en ytterligere vekst og verdiskaping innen havbruksnæringen vil være avhengig av en kraftig satsing på innovasjon fra næringens side. Leverandørene, i samspill med forskningsinstitusjonene, er helt sentrale i innovasjonsarbeidet i næringe, og det er også hos leverandørene ringvirkningene skapes. Økt verdiskaping og ytterligere vekst vil derfor blant annet avhenge av at næringen kan fornye seg selv gjennom satsing på forskning og innovasjon.
(Teksten er publisert i Norsk Fiskeoppdrett nr 9 2011)
