Mye mangler enda
Lukkede oppdrettsanlegg kan foreløpig ikke betraktes som kommersialisert og det trengs betydelig innsats av både teknologisk, biologisk og økonomisk art for å lykkes med å gjøre oppdrettsanlegg for laks mer lukket i forhold til omgivelsene. Per i dag vil det bli et betydelig økt arealbehov langs kysten dersom man går over til lukkede anleggstyper. Utredningen peker også på en del muligheter med lukkede anlegg, som at det er sannsynlig med mindre lakseluspåvirkning, at man kan oppnå sammenlignbar vekst med åpne anlegg og økte muligheter for teknologi for reduksjon av utslipp av organisk partikulært materiale. Situasjonen er imidlertid slik at det foreløpig mangler vitenskapelige data på storskala utprøving av lukkede merdkonsepter. Dette gjelder både innenfor teknologi, økonomi og biologi. Mulighetene for å overvåke og styre miljøet for fisk, samt sikre systemet mot sammenbrudd og rømming er helt sentrale om man skal lykke med et nytt oppdrettskonsept med lukket merd og derfor bør bedre kunnskap om dette området etableres.
Biologi
Innenfor det biologiske feltet er det særlig temaene velferd, helse, ytelse hos laks i lukkede anlegg i sjø og på land som ikke er tilstrekkelig dokumentert, spesielt for større fisk. Dette gjelder helt basale felt som vannforbruk, fisketetthet, vannkvalitetskriterier samt fôr og ernæring under rask vekst. For å svare på disse spørsmålene bør forskningsinsatsen økes på disse feltene.
Teknologi
Det må legges til rette for teknologisk forskning på de kreftene som virker på flytende konstruksjoner, samt mulighetene for å styre anleggets respons på slike krefter. For å skaffe bedre modellverktøy for flytende fleksible konstruksjoner må vi ha mer kunnskap. Det samme gjelder for å gjøre materialtilpasning på rigide konstruksjoner.
Økonomi
Prosjektet peker på at det mangler dokumentasjon på økonomiske sider ved etablering og drift av anlegg i sjø og på land. Invisteringskostnadene per m³ oppdrettsvolum er i dag høye og bør reduseres.
