Det viser en ny rapport fra CEDREN, et nasjonalt forskningssenter som SINTEF, NTNU og NINA (Norsk institutt for naturforskning) driver i fellesskap.
Verdiskaping og CO2-kutt
– Temaet er høyinteressant, fordi det handler om muligheter som kan gi betydelig verdiskaping i Norge, sier forsker Atle Harby i CEDREN.
Han ser temaet som interessant også i klimaperspektiv:
– Utnyttes muligheten, vil det gi Europa mer fornybar energi. Europeiske land vil få vannkraft fra Norge når det ikke blåser i vindparkene. I tillegg åpnes muligheten for å utnytte vindenergi som ellers ville gått tapt. Vannet skal nemlig pumpes tilbake i reservoarene når det det blåser så mye at full gass i vindparkene ville gitt abonnentene mer strøm enn de trenger. Dermed kan denne strategien bli et viktig norsk bidrag til reduserte CO2-utslipp og redusert klimapåvirkning, sier Harby.
Case-studier
CEDREN-rapporten bygger på en forstudie av 12 eksisterende vannkraftmagasiner i Sør-Norge. I datamodellene sine har forskerne forutsatt at Norge bygger nye kraftverk og tunneler parallelt med de eksisterende kraftanleggene ved disse reservoarene.
Videre har forskerne forutsatt at de nye kraftverkene øremerkes for eksport til Kontinentet, og at disse leverer kraft kun når det blåser for lite til at Europas voksende vindparker går for fullt.
"Balansekraft"
Oppå dette har forsker-teamet lagt to viktige tilleggsforutsetninger: De nye kraftverkene skal ikke forstyrre den eksisterende kraftproduksjonen, og sju av dem skal ha turbiner som kan reverseres. Disse skal pumpe vann tilbake i reservoaret ved hjelp av billig overskuddskraft som blir tilgjengelig når det blåser friskt over Europa.
Bruk av "balansekraft" kalles det hele på fagspråket.
I takt med behovene
– Studien vår viser at Norge kan levere balansekraft i en til to uker av gangen uten å komme i konflikt med gjeldende reguleringsbestemmelser for vannstanden i de berørte vassdragene. I Europa svinger kraftbehovet i samme takt, for i Nordsjøen der de fleste vindparkene kommer, kan vinden stilne i opptil 14 dager av gangen, sier forsker Atle Harby.
Konsekvenser for miljøet
Vannstanden i de berørte magasinene vil endre seg oftere og raskere ved produksjon av balansekraft enn ved vanlig kraftverksdrift. Før Norge eventuelt åpner for storstilt kraftproduksjon av denne typen, bør det ifølge Harby forskes mer på hvilke konsekvenser dette vil få for magasinet, og på hvorvidt eventuelle negative miljøvirkninger kan motvirkes.
CEDREN har allerede gjort mye forskning på feltet. Men Harby legger ikke skjul på at det fortsatt bør gjøres langt mer detaljerte studier enn forstudien som nå er utført.
– Hvor mye vil vannstanden kunne synke i døgnet i et reservaor når et balansekraftverk produserer kraft?
– I Blåsjø-magasinet i Aust-Agder og Rogaland, viser våre anslag for eksempel at vannstanden kan synke med omtrent to meter i døgnet ved en tredobling av dagens produksjonskapasitet, sier Harby.
Verdiskapning og CO2-kutt
– Hvorfor vil leveranser av balansekraft være så god business for Norge?
– Rett og slett fordi kraften vi eksporterer vil gi oss så mye mer i klingende mynt enn det vi må betale for å pumpe vannet opp i reservoarene igjen. Dette er penger som det kan bygges veier og sykehus for.
Bidrag som monner
CEDREN-teamet har tatt utgangspunkt i at de 12 nye vannkraftverkene i forstudien vil ha en yteevne (effekt) på 11 500 megawatt (MW). Bygges disse, vil dette øke den samlede yteevnen til norske vannkraftverk med rundt 40 prosent. Studien anslår også at det er teknisk mulig til å bygge balansekraftverk i Norge med en total ytelse på 20 000 MW.
– Tyskland ønsker seg en kapasitet opp mot 60 000 MW til å balansere de naturgitte svingningene i sin framtidige vindkraftproduksjon. Vi kan ikke dekke alt dette fra norsk vannkraft, men vi kan dekke en del av tyskernes behov. Tyskland er imidlertid ikke den eneste mulige samarbeidspartneren her. Det går an å se for seg en tilsvarende kraftutveksling med Storbritannia og andre europeiske land også, sier Harby.
Kostnadadsbildet
De største balansekraftverkene CEDREN-forskerne har lagt inn i datamodellene sine, vil kreve to undersjøiske eksportkabler hver med dagens kabel-teknologi, ifølge Harby.
– Vil ikke de samlede investeringene bli så store at kraften rett og slett blir for dyr?
– Nei, vi tror dette vil være den billigste måten å balansere vindkraft på, men det krever internasjonalt samarbeid om kostnads- og inntektsfordeling. Tvert imot kan dette skape store inntekter for lokalmiljø, kommuner, fylker og staten. Men det vil kreve oppdaterte lovverk og nye regler.
Nye Hardanger-opprør?
Ifølge Harby er alle kraftverkene i forstudien "fjordnære". I seg selv vil de dermed ikke skape behov for nye, lange luftlinjer. Men han legger ikke skjul på at en utbygging av balansekraftverk vil kreve en styrking av det sentrale overføringsnettet utover det som alt er planlagt – og at nye luftledninger dermed vil trengs.
– Her ligger en vanskelig knute i norsk miljødebatt. Økt bruk av fornybar energi skaper behov for kraftlinjer. Uten ledninger går det ikke an å frakte hverken fossil eller grønn elektrisitet! Men med mer kunnskap må vi prøve å skape gode miljøløsninger – både globalt og lokalt!
Av Svein Tønseth
