Her er noen hovedkonklusjoner fra evalueringen av IA-avtalen
- Nasjonale mål er kun innfridd for delmål 3, der forventet pensjonsalder har økt med et halvt år
- Dette gir en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst, men det er vanskelig å si hvor mye IA-avtalen har betydd sammenliknet med hva utviklingen på arbeidsmarkedet har betydd i samme periode
- IA-virksomhetene har i stor grad fulgt opp sin del av avtalen
- Sykefraværet går ned i IA-virksomhetene etter at de har inngått avtalen
- Effekten på sykefraværet av IA-avtalen er størst i privat sektor, dernest i kommunal sektor. Avtalen har liten eller liten betydning for sykefraværsutviklingen i statlige og fylkeskommunale virksomheter
- I næringer med høy IA-andel har sykefraværet gått mer ned enn i næringer med lavere IA-andel - Delmål 2 om tilsetting av flere med redusert funksjonsevne er polarisert - insidere og outsidere (de som er innenfor arbeidsmarkedet, og de som er utenfor)
- IA-avtalen har fungert for dårlig i forhold til å inkludere personer utenfor arbeidsmarkedet
- Små virksomheter i privat sektor mener de ikke kan ha ansvaret for de som står utenfor
- Større, gjerne statlige virksomheter, mener seg bedre egnet til å inkludere de som står utenfor
- Første del av delmål 2 som går på å følge opp egne ansatte, er innholdsmessig for likt delmål 1 på virksomhetsnivå - Virkemidlene er et sentralt motiv for å inngå avtale, særlig i privat sektor
- IA-avtalen har fått drahjelp av et stramt arbeidsmarked, der virksomhetene måtte ta vare på de ansatte fordi det var vanskelig å rekruttere nye
- IA-innsatsen kan gå ned når etterspørselen etter arbeidskraft reduseres
- Livsfasepolitikk og fokus på seniorer er mest utbredt der det er flest seniorer, dvs fylkeskommunal sektor, og har minst fokus der det er relativt færrest seniorer – privat sektor
- Hovedargumentet for å inngå IA-avtale er høyt sykefravær. Hovedargumentet mot å inngå IA-avtale er at de ansatte ikke etterspør IA-avtalen og at virksomheten har lavt sykefravær
- Virksomhetene er godt fornøyd med NAV Arbeidslivssenter, og sentrene synes særlig viktig for virksomhetene i omstruktureringsperioden i NAV
- NAV Arbeidslivssenter bør ha en mer overordnet organisering, det er stor variasjon regionalt, noe som synes uhensiktsmessig
48 virkemidler er tilgjengelig for virksomhetene i IA-relatert arbeid. 5 av disse er forbeholdt IA-virksomheter. En gjennomgang og forenkling av virkemiddelpakken synes nødvendig - Samarbeidet internt i virksomheten har økt gjennom IA-avtalen for mange virksomheter og særlig for store virksomheter
- IA-virksomhetene har mest samarbeid med NAV Arbeidslivssenter, NAV lokalt og bedriftshelsetjenesten
- IA-avtalen har bidratt til at samarbeidet mellom hovedavtalepartene har økt
- IA-avtalen har fordelingseffekter. Myndighetene bidrar med virkemidler, og effekten er redusert sykefravær - særlig i privat sektor
- Svekking av fokus på inkludering og forebygging vil bidra til høyere utstøting på lenger sikt
- IA-avtalen bør ha sterkere fokus på forebygging. Det kan være ulønnsomt å bygge ut tiltak og strategier for å få folk tilbake i arbeid, heller enn å fokusere på å unngå at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet
Dersom IA-avtalen skal forlenges, er det tydelige behov for mer målrettet differensiert arbeid med sektor- og næringsspesifikke strategier på alle delmålene. IA-avtalen bør også i større grad differensieres på virksomhetsstørrelse, fordi dette gir ulike forutsetninger for å drive IA-arbeid. Potensialet i IA-avtalen er fortsatt stort.
