|
|
– Det er komplisert å måle mange gasser samtidig. Vi skal finne både elefanten og myggen samtidig, og ofte kan elefanten skygge for myggen, forklarer prisvinner Atle Honne, her med målesystemet ANITA på SINTEF før det ble overlevert til NASA og sendt til romstasjonen. Foto: SINTEF |
ANITAs misjon var å påse at astronautene ikke pustet inn farlige eller ubehagelige gasser under sitt opphold i verdensrommet. I romstasjonen ble systemet testet ut som en forsøksordning, parallelt med bruken av eksisterende overvåkingssystemer.
Kompliserte blandinger
ANITA identifiserer gasser ved hjelp av optiske målinger. Dette gir raskere og mye mer presise svar enn eksisterende systemer for analyse av mange gasskomponenter i én og samme blanding.
Med forsker Atle Honne som hovedperson har SINTEF IKT utviklet metoden som ANITA bruker til å tolke sine måledata. Metoden gjør det mulig å måle mange gasser samtidig i kompliserte gassblandinger.
Medalje for fremme av ”flight technology”
På en konferanse i regi av ingeniørorganisasjonen SAE International, beskrev Honne metoden og sammenliknet resultatene fra romstasjonen med andre målinger.
For artikkelen som ble innsendt til konferansen, tildeles Honne og medforfatterne hans organisasjonens luftfarts- og romfartspris.
Selve medaljen deles bare ut til hovedpersonen Honne, mens medforfatterne får innrammede sertifikater. Medaljen og prisen er oppkalt etter flypionerene Wilbur og Orville Wright, og tildeles for fremme av ”flight technology” enten det handler om luft- eller romfart.
Nær 130 000 medlemmer
SAE International er en global medlemsorganisasjon som samler 128 000 sivilingeniører og andre tekniske eksperter innenfor romfarts-, luftfarts- og bilindustrien. Organisasjonen er det forumet i verden som utsteder flest tekniske standarder for bruk i disse bransjene.
Jorden neste
Prisvinner Atle Honne forklarer at analyser av kompliserte gassblandinger er et satsingsområde ved SINTEF IKT.
– Romfartsindustrien er interessant for oss, fordi den er et krevende marked. Slipper en målemetode gjennom nåløyet der, er den godt kvalifisert også for anvendelser på jorden. Metodikken vi har brukt i ANITA kan brukes til å sjekke luftkvaliteten i ubåter, fly, laboratorier og andre miljøer der slik kontroll er viktig, forklarer Honne.
I tillegg er metodikken velegnet for overvåking av industriprosesser og miljøutslipp, inkludert avgassing fra landbruksarealer.
Rask og god oppdagerevne
Honne framholder at ANITAs målinger er viktige ved bemannet romfart. Som på jorden damper gasser av fra vegger, interiør og utstyr i en romstasjon. Også menneskekroppen avgir gasser, mens andre gasser kan skrive seg fra lekkasjer eller overoppheting.
– ANITA demonstrerte at det er mulig å måle mange gasser samtidig og raskt. Tidsaspektet er viktig, fordi astronautene må få sjansen til å iverksette mottiltak ved lekkasjer eller ved svikt i luftrensingen. Under sitt år i verdensrommet beviste ANITA også at systemet ”ser” gasser som andre måleinstrumenter ikke oppdager, sier Honne.
Permanent utplassering neste mål
SINTEFs arbeid med ANITA har vært utført i regi av ESA (European Space Agency) og støttet av Norsk Romsenter.
SINTEF er nå med på å utvikle en versjon nummer to av ANITA med sikte på at dette instrumentet kan bli utplassert som fast utstyr i romstasjonen.
Heder til medforfattere
Honnes forskerkolleger Henrik Schumann-Olsen og Kristin Kaspersen ved SINTEF har bidratt til de siste årene av ANITA-prosjektet, og de får derfor del i prisen som medforfattere.
Av SINTEF-forskere som har bidratt til utviklingen i tidligere prosjektfaser, ønsker Honne særlig å fremheve Ib-Rune Johansen. Han ga viktige bidrag til å løse de grunnleggende vanskelighetene forbundet med å måle mange gasskomponenter samtidig.
Av Svein Tønseth
