Hvor ligger vannrørene og strømkablene? Kan det finnes verdifulle arkeologiske kulturminner her? Og hvor stor er saltkonsentrasjon på veien i dag?
En georadar er konstruert for å kartlegge ting i undergrunnen. Elektromagnetiske bølger sendes ned i bakken, og antennen fanger opp pulsene som returneres av objekter under bakken og konstruerer så et bilde.
Doktorgrad rundt spennende anvendelser
NTNU/SINTEF kjøpte inn en 3D-georadar i 2007 for å teste hva som kunne finnes av andre og mer ukjente anvendelser for et slikt produkt.
Da franske Anne Lalagüe på SINTEF Byggforsk startet opp med doktorgrad ved NTNU for to år siden, valgte hun dette som emne: Hun ville vurdere hvor georadaren kunne benyttes, og kanskje bearbeide og videreutvikle utstyret for å se om SINTEF kunne ta på seg nye oppdrag for oppdragsgivere.
Etter halvgått løp kan Lalagüe vise fram et stort register av anvendelser. Alle bruksområdene er testet i prosjekter og vurdert gjennom oppdrag fra etater og bedrifter. På det viset har forskerne fått både erfaringer, referanser og verifiseringer å vise til.
Anne Lalagüe har også forfattet flere internasjonale papers og publiseringer. Siden arbeidet hovedsakelig har vært finansiert av Statens Vegvesen, har mange av undersøkelsene gått på å bruke radaren opp mot vei og tunnel.
|
|
|
Kan radaren finne ut hvor dypt tele trenger ned, og vil funn av mye tele føre til vurdering av bedre tilpasset asfaltteknologi ved neste rehabilitering? |
Tele i bakken
Frost, telehiv og myke veidekker på våren er et stort problem i Norge. Statens Vegvesen har derfor gitt SINTEF i oppdrag å finne ut hva georadaren kan benyttes til på dette området.
Kan radaren finne ut hvor dypt telen trenger ned, og vil funn av mye tele i et område over tid føre til at man må anlegge denne veistrekningen på en annen måte?
- Statens Vegvesen er i dag avhengig av å ta en og en boreprøve fra veidekket for å foreta analyser. Ved hjelp av radaren kan vi levere en kontinuerlig profil. Det er både mer effektivt og billigere, sier Lalagüe. – Når det avdekkes mye tele og problemer på enkelte veistrekninger, må man kanskje vurdere en bedre tilpasset asfaltteknologi neste gang veiene skal rehabiliteres.
Saltstrøing
Hver vinter strør Norge strør tusener av tonn med salt ut på glatte vinterveier, og dette kritiseres både av miljøforkjempere og bilister som hevder rusten tærer opp bilene.
Mange hevder at man med fordel kunne benytte mindre mengder, men dette er vankelig siden ingen har kontroll på hvor stor saltmengde som faktisk finnes på veistrekningene - og om det kan spares på saltet ut fra tidligere strøinger.
Innledende forsøk med georadaren på veistrekninger, gir forskjellige resultater avhengig av saltkonsentrasjoneni veibanen. Anne Lalagüe tror derfor georadaren kan utvikles til et verktøy for å ta avgjørelser om det bør saltes ytterligere eller ikke på aktuelle veistrekninger.
Tunneler
Det finnes mer enn tusen tunneler i Norge. Etter ulykken i Hanekleivtunnelen i 2006 der taket raste sammen, har Statens Vegvesen bestemt at de vil sjekke fjellkvaliteten på samtlige tunneler. Problemet er at en god del tunneler er bygget med et betonghvelv som skal beskytte mot vannlekkasje og frost.
Her er det derfor få luker eller adgang direkte til fjellgrunnen og å gjøre undersøkelser av fjellet. Analysene må foregå via tilfeldig borehull gjennom hvelvet og inn i fjellet. Men siden hulrommet mellom fjell og betonghvelv varierer, er det vanskelig å vite hvor det lønner seg å bore.
- Vi har blitt forespurt av Statens Vegvesen om å scanne avstandene ved hjelp av georadaren for på det viset å få ut en profil hvordan hulrommet varierer i tykkelse. Der det er bredest vil det være enklest og minst kostbart å bore, forteller Lalagüe som opplyser at arbeidet til nå har blitt gjennomført i 13 tunneler
Rørlokalisering
Når gamle veier skal rehabiliteres er oppdaterte kart ofte mangelvare, og konsulentfirmaene trenger å vite om hva finnes i undergrunnen før gravearbeidet starter opp: Ligger det kryssende vannledninger i grunnen, eller kan det forekomme strømkabler i området?
- Særlig gjelder dette bynære strøk, sier Lalagüe. Hun opplyser at SINTEF Byggforsk nå kjører et prosjekt for Samferdselsetaten i Oslo. –Rør og kabler som har en diameter på 10 cm eller mer, og som ligger på dybder inntil tre meter, avdekkes lett av georadaren.
Arkeologi
Norsk Enøk og Energi AS ville legge en ny fjernvarme-trasè gjennom Tønsberg sentrum, og siden området er kjent for mange, store arkeologiske funn, ville selskapet unngå å ødelegge noe av kulturminner. Georadaren ble benyttet, og bildene framviste ukjente strukturer i grunnen. Disse ble tatt til følge: de to selskapaene endret trasèen sin og unngikk problemer.
Taklekkasjer
Det siste prosjektet Anne Lalagüe forteller om, handler om flate tak og fuktighet.Noen bygninger i Trondheim har store problemer med vannlekkasjer og varmetap i bygninger med flate tak.
Ved hjelp av georadaren har forskerne nå scannet de fuktige områdene, og mener å ha funnet fram til de aktuelle stedene der lekkasjene skjer.
- Vi har vel og merke to radarer, forteller Lalagüe. Den største er to meter bred og festes framme på frontdekslet på en større bil. Den andre radaren er bare 70 cm bred og atskillig lettere. Denne har vi benyttet både på sykehustak og i tunneler. Vi har ellers fokusert mye på nøyaktighet i utstyret, - og garanterer en nøyaktighet på 90-95 prosent på utstyret.
Fortsatt gjenstår det to år før doktorgradsarbeidet hennes er avsluttet. Det betyr to år til med utprøving og testing av spennende anvendelser for den norske georadaren.
