Tidlig på femtitallet lå fangsten av norsk villhummer på rundt 1000 tonn per år. I dag er tallet redusert med 95 prosent. Den kraftige nedgangen har ført til at det hvert år settes ut små hummer for havbeite.
Dyrene kommer fra anlegget til Norsk Hummer AS på Tjeldbergodden. I drøyt tjue år har selskapet jobbet med å finne de beste løsningene for oppdrett av den spesielle arten, blant annet i samarbeid med SINTEF.
Varme er viktig
– I naturen avgjør vanntemperaturen hvor raskt en hummerlarve blir utvokst. Til tross for at en hummerhunn kan klekke så mye som ti tusen larver, er den totale produksjonen langs norskekysten relativt lav. Dette skyldes lav vanntemperatur og at mange blir spist av andre krepsdyr og fisk, forteller SINTEF-forsker Jan Ove Evjemo.
På Tjeldbergodden utnyttes derfor overskuddsvarme fra metanolfabrikken, for å skape optimale forhold for de kresne dyrene som etter planen skal ende sine liv som velfødd villhummer.
Dobler overlevingsraten
– Det har vist seg at det er mulig å doble overlevelsen og samtidig øke vekstraten til hummerbarna, forteller Evjemo.
Problemet har så langt vært at få larver overlever "småbarnsfasen". Dyrene er svært kresne i matveien og har kannibalistiske trekk dersom fôrtilgangen svikter eller blir lav. Forskernes største utfordring har derfor vært å finne det optimale startfôret. Nå kan de stå foran et gjennombrudd som kan øke yngelproduksjonen vesentlig:
– For det første har vi redusert problemet med kannibalisme gjennom å teste et nytt fôr. Samtidig holder vi hummerlarvene i et kar som tilsettes luftbobler. Dette hindrer at de kommer i tett kontakt med hverandre, sier Evjemo.
Akvarister i bresjen
I forsøket delte forskerne 600 nyklekkede hummerlarver inn i tre grupper. Larvene fikk deretter hvert sitt unike startfôr og rikelig med plass. To grupper ble enten servert den tradisjonelle levendefôr-organismen Artemia eller et våtfôr. Den tredje gruppen fikk levende copeopoder (Acartia tonsa) – et lite krepsdyr som SINTEF tidligere har testet som startfôr for vanskelige oppdrettsarter og sjelden akvariefisk.
Etter elleve dager var forskjellen stor: Hummerbarna som hadde fått levende copeopoder hadde økt overlevelsen fra 20 til 40 prosent, i forhold til sine jevnaldrende "konkurrenter". I tillegg hadde de vokst mer.
Ny industri
Erfaringene med copeopoder som startfôr for flere marine fiskearter– og nå også hummer, er så oppløftende at SINTEF planlegger å starte fabrikkproduksjon av levendefôret.
– Vi har tro på at dette kan bli et viktig supplement for den marine oppdrettsbransjen som i dag bruker copeopoder som startfôr til blant annet leppefisk. Denne arten benyttes i dag som "økologisk våpen" mot lakselus, siden leppefisk beiter på lusa som sitter på oppdrettslaksen, sier Evjemo.
Prosjektet er finansiert av VRI Møre og Romsdal og Norsk Hummer AS.
CHRISTINA BENJAMINSEN
