Til hovedinnhold
Norsk English

Masseprodusert skreddersøm – hvorfor og hvordan?

Her gir SINTEF-forsker Lars Skjelstad noen svar: 

Prosjektet "Arena for masseprodusert skreddersøm (ARMS) " inngår i Forskningsrådets program BIA – Brukerstyrt innovasjonsarena, et av de største programmene i Norges forskningsråd.

Dette er deltakerne i ARMS:

Røros Bruk:
Produserer tilpassede vinduer og dører

Røros Metall:
Produserer tilpassede ventilatorer og kjølerom
Røros Produkter:
Produserer tilpassede produkter for avfallshåndtering

Scandinavian Business Seating (SBS, HÅG): Produserer tilpassede kontor- og besøksstoler

Prosjektleder: SINTEF Teknologi og samfunn
, representert ved avdelingen Teknologiledelse

Hvorfor masseprodusert skreddersøm?

– Offisielle beregninger viser at et timeverk i gjennomsnitt koster 54 prosent mer i Norge enn hos våre nærmeste handelspartnere i EU.

– Det er umulig å konkurrere ved å satse på at de ansatte skal løpe 50 prosent raskere.

–  Men det er fullt mulig å konkurrere ved å bli flink til masseprodusert skreddersøm i stedet.

– Det er nemlig slik at etterspørselen etter spesielle produkter og individuell behandling øker.

– Produktene har også stadig kortere levetid, noe som i seg selv er en grunn til å fokusere på kunden.

– Samtidig har ny teknologi muliggjort fleksibel og rask produksjon på en gang. Teknologiske nyvinninger har forenklet design og konstruksjonsarbeid samt lettet innhenting av nødvendig informasjon, både internt og i forholdet til kunder og leverandører.

– En undersøkelse vi ved SINTEF har gjort i 100 norske bedrifter, viser at MSS er en høyst relevant forretningsstrategi i Norge.


Hvordan
få til masseprodusert skreddersøm?

– Det er krevende å innføre MSS. Strategien har ennå ikke fått fotfeste så raskt som forventet. Det gjelder både i Norge og en rekke andre land.

– SINTEFs undersøkelse i de 100 bedriftene viste at bedriftene selv definerte IKT og organisasjon/medarbeidere som forbedringsområder med tanke på innføring av MSS.  

– En av de aller viktigste forutsetningene for å lykkes med MSS er å ha medarbeidere som raskt er i stand til å omstille produksjonsutstyret og treffe andre beslutninger knyttet til produksjonen, uten å vente på ordrer ovenfra.    

– Nettopp fordi det stilles krav om den enkeltes muligheter og evner til å ta ansvar for produksjonen, har Norge spesielle fortrinn for å lykkes med MSS.


Hvorfor
har Norge fortrinn?
 
– Det er få formelle stengsler i bedriftene for kommunikasjon på tvers av fag og nivå.

– En høy del av de ansatte har høy kompetanse

– Norges høye lønnskostnader har relativt sett gjort det billig å investere i kapital som for eksempel ny teknologi, og nordmenn generelt har stått for mye og tidlig bruk av avansert teknologi.

– Organisering av bedriftene basert på involvering, delegering av ansvar og myndighet, har skapt arbeidstakere som selv evner å håndtere kunder, tolke ordrer og ta initiativ til handlinger.

– Alle disse fortrinnene tilsier at Norge bør satse tungt på MSS, både ved produksjon av varer og tjenester.


Hvorfor
et prosjekt i form av en arena med flere bedrifter?  

– Enkeltstående bedriftseksempler skaper ikke nok oppmerksomhet om mulighetene innen MSS.

– En klynge av bedrifter, derimot, kan lære sammen, investere samkjørt, evaluere hverandres ideer og utfordringer samt finne felles løsninger.

– Erfaringer blir mer allmenne og relevante når flere bedrifter deler dem.

– Arenaen på Røros gir oss ved SINTEF en gyllen anledning til å dokumentere slike erfaringer, med tanke på overføring til resten av industri-Norge.

Av Svein Tønseth