Da containerskipet Godafoss gikk på grunn tidligere i år, ble det tydelig at norsk oljevernutstyr ikke takler store utslipp i kraftig kulde og is. I følge seniorrådgiver Knut Arnhus i Kystverket var det lite av oppsamlingsutstyret som fungerte, men takket være lite vind og bølger samlet Kystverket opp over 50 prosent av utslippet i lenser.
SINTEF har nylig avsluttet et forskningsprosjekt som ser på hvordan oljeutslipp kan håndteres under arktiske forhold. Konklusjonen ble at utstyret fortsatt ikke er godt nok og at det er behov for videreutvikling. Våre fullskalaforsøk viser at brenning og bruk av dispergeringsmidler var de metodene som fungerer best i felt. Dispergeringsmidler er godkjente kjemikalier som er lite skadelig for livet i havet og fjæra. Middelet sprøytes på oljen, som går i oppløsning og blir til mindre dråper. En av utfordringene som prosjektet avdekket er å finne egnet sprøyte- eller påføringsutstyr for isforhold. Som en del av prosjektet ble det utviklet en prototype av påføringsutstyr fra båt som viste seg å fungere godt. En annen utfordring er at oljen som behandles med dispergeringsmiddel må blandes ned i sjøen. I åpen sjø klarer bølger og strøm jobben; i stillestående vann og is blir det verre. Her ble båter brukt til å skape kunstig turbulens som bidro til å dispergere oljen ned i sjøvannet. Dette er en teknologi som har fått stor oppmerksomhet de senere årene – også kalt "prop wash".
SINTEF-prosjektet inviterte 15 leverandører av oljevernutstyr til å komme med forslag til nytt mekanisk oljevernutstyr som skal fungere i Arktis. I følge forskningsleder ved Marin Miljøteknologi i SINTEF, Ivar Singsaas, ble to av disse utvalgt til å utvikle oljeopptakere med potensial for oppsamling av olje i is. Begge konseptene viste seg å fungere godt i is, men med noe redusert effektivitet i forhold til åpent vann.
Her kan du lese mer om saken
