Forskningssjef på Avdeling for Mikrosystemer og nanoteknologi, Fabrice Lapique, er opprømt over bekreftelsen de nå har fått skriftlig fra Dr. Gino Bolla som sitter i CMS- kollaborasjonen som først publiserte funnet.
- Dette blir en kjempestjerne i margen for SINTEF og MiNaLab, forsikrer han.
Lag på lag
CERN er kjent for sin 27 kilometer lange sirkelformede tunnel under jorda ved Geneve der protoner sirkulerer i begge retninger opp mot lysets hastighet.
Langs ringen ligger det fire store detektorer, med de to hoveddetektorene Atlas og CMS - som fant den nye partikkelen i juli i år.
-CMS består av lag på lag med silisiumdetektorer, og i et av de innerste lagene – inn mot der kollisjonene mellom partiklene skjer, sitter fire skiver som er utstyrt med silisium strålingssensor brikker. To av disse skrivene er utstyrt med SINTEFs brikker, forteller sjefsforsker Thor-Erik Hansen.
|
| Bildet viser en skive med strålingssensorer før saging. Foto: SINTEF |
Hansen forteller at de norske detektorene ikke utgjør mer enn en halv til én kvadratmeter av det totale antall kvadratmeter som kommer opp i flere tusen, men at SINTEF kan skryte av å ha en av de mest avanserte sensorene i verden.
Mest avansert
- Vår strålingssensor er en eksklusiv og ettertraktet komponent for industri som leverer avanserte instrumenter for materialanalyse.
Sensoren består av en tosidige mikro-struktur som framstilles på silisiumskiver. Denne er kompleks og vanskelig å framstille. Per i dag er vi en av to eller tre leverandører av slike sensorer på verdensbasis, sier Hansen.
Den lille dingsen måler ikke mer enn 8 x 8 millimeter – men tar hele tjue uker å framstille – og det hele må skje i omgivelser som er "super-rene".
