Olje- og energiminister Ola Borten Moe innviet den flunkende nye renna fredag 16. mars, laboratorieutstyr som inngår i CEDREN.
Senteret ledes av SINTEF, NINA (Norsk institutt for naturforskning) og NTNU, og er ett av elleve nasjonale forskningssentre for fornybar energi (FME) som er utnevnt av Forskningsrådet.
Fokus på miljøet i elvene
Energiloven, som kom for 20 år siden, ble et tidsskille for vannkraft-Norge. Liberaliseringen av kraftsektoren resulterte i kraftpriser som svinger, også over døgnet.
I vannkraftverk er det enkelt å kjøre produksjonen raskt opp og ned – og dermed produsere mer når prisen er høy, og mindre når prisen er lav.
Men rask opp- og nedkjøring av vannkraftverkene innebærer at også vannføringen i noen av de regulerte elvene svinger raskere enn før. Diskusjonene i kraft-Norge om hvor langt det er mulig å markedstilpasse driften av vannkraftverk, handler derfor om hvor raske svingninger i vannføringen miljøet i elvene vil tåle.
Og her kommer den nyinnviede "innendørs-elva" ved SINTEF/NTNU inn i bildet.
|
|
Energiministeren avduker forsøksrenna. Tilskuere fra venstre er: Nils Rüther fra NTNU og CEDREN, statsrådens datter Karen og CEDREN-leder Atle Harby. Foto: Thor Nielsen |
Modellstudier av virkninger
Forsøksrenna gjør det mulig å studere strømning, erosjon, sediment-transport o.l. under nøyaktige betingelser, og inkluderer avansert måleutstyr for å registrere resultatene.
– Her kan en studere virkning av endrede, mer variable vannføringsregimer i elver og vannveier for kraftverk, sier NTNU-professor og CEDREN-nestleder Ånund Killingtveit.
Ifølge en pressemelding fra CEDREN vil studiene i renna også gi avgjørende kunnskap både for utvikling av vannkraftteknologi som skal tåle større svingninger, og for tilpasning av kraftverksdrift til biologiske forhold i elva, for eksempel overfor laksefisk.
Interessert statsråd
Ola Borten Moe fulgte interessert med i innføringene han fikk om forsøksrenna. Den er alt døpt "Ola-renna" av CEDRENs folk.
I en kommentar sier energiministeren dette om den framtidige "energi-hverdagen" som renna er knyttet til:
– Vi kjører allerede våre vassdrag annerledes nå enn vi gjorde for noen år siden, grunnet en annen markedssituasjon og annet lovverk rundt det. Vi skal inn med store mengder ny fornybar kraft i Norge og Sverige de neste åtte-ti årene, og det kommer til å forsterke denne effekten ytterligere. Så vet vi også at det er stort behov for og stor etterspørsel etter balansekraft i Europa. Det tror jeg er en mulighet for Norge, jeg skal ikke avvise det.
– Men jeg tror det er viktig at vi gjør den typen ting som man nå driver med her, sier Borten Moe og nikker mot forsøksrenna, – altså finne ut hvilke konsekvenser det vil ha om man kjører vassdragene annerledes, både for miljø og omgivelser. I tillegg er vi nødt til å ha nøyaktige markedsanalyser for hva dette vil bety for det norske og nordiske kraftmarkedet.
Tema som innbyr til forskning
SINTEFs Atle Harby, som leder CEDREN, argumenterte i sin innvielsestale for forskning på annerledes bruk av våre vannkraftressurser.
– Europa satser stort på utbygging av vind- og solkraft som ikke kan reguleres. Vi kan bruke våre vannkraftmagasiner til å ta vare på overskuddskraft fra vind og sol. Blåser det ikke når brukerne trenger strøm, så må det fylles opp med "balansekraft". Og til dette er vannkraft velegnet. Vi trenger ikke å bygge nye dammer eller vannkraftmagasiner, det er stor kapasitet i dagens system dersom vi bygger nye kraftverk og pumpekraftverk mellom dagens magasiner, sier Harby.
Samtidig understreket han at det ikke går an allerede her og nå å si hvor langt Norge bør gå når det gjelder å forsyne Europa med "balansekraft".
– Vi trenger mer kunnskap om dette. Vi må studere miljøvirkningene, behovet for strømnett og kabler og hvordan et nytt marked skal lages. De mulighetene som økte leveranser av balansekraft åpner for, er for store og gode til at vi ikke skal finne ut hva det innebærer å realisere dem, sa Harby.
Doktorgradsprosjekter og oppdrag
Forsøksrenna vil bli brukt i flere av doktorgradsprosjektene i CEDREN og etter hvert også i oppdragsprosjekter for energiselskap og forvaltning.
Av Svein Tønseth
Les også: Spesialradar for fuglevennlig vindkraft-lokalisering
