Dette er noen av konklusjonene SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose trekker på bakgrunn av et forskningsprosjekt hun har ledet, med NHOs arbeidsmiljøfond som oppdragsgiver.
Exit fra arbeidslivet
Ose er arbeidsmarkedsøkonom og en av landets mest anerkjente arbeidslivsforskere.
Med de ferske funnene som belegg, påpeker hun at graderte sykmeldinger ser ut til å redusere lengden på sykefraværstilfellene.
Men ett av argumentene for innføringen av tiltaket, var at fortsatt kontakt med arbeidsplassen ved utnyttelse av gjenværende arbeidsevne ville forebygge varig utstøting fra arbeidsplassen. Og ifølge Ose er det ennå umulig å svare på om graderte sykmeldinger reduserer den delen av langtidsfraværet som ender med exit fra arbeidslivet.
Hun heller imidlertid en dose kaldt vann i årene på de som har håpet at graderte sykmeldinger automatisk skal gi færre uføretrygdede:
Tiltak treffer skjevt
– De som har mest sykefravær er også de som i størst grad blir trygdet etter langtids sykefravær. Dette er ufaglærte, sjåfører, operatører og omsorgsarbeidere. Men nå ser vi at nettopp arbeidstakere i disse yrkesgruppene er de som sjednest får graderte sykmeldinger, sier Ose.
Undersøkelsen viser at graderte sykmeldinger oftest gis til ledere og arbeidstakere i akademiske yrker – yrkesgrupper der medarbeidere i svært liten grad faller utenfor arbeidslivet etter langtidsfravær.
En mulig forklaring på denne tildelingspraksisen er ifølge Ose at tilrettelegging av arbeid for sykmeldte er enklest i disse yrkene.
|
| Arbeidsmarkedsøkonom Solveig Osborg Ose ved SINTEF Teknologi og samfunn heller kaldt vann i årene på de som har håpet at graderte syk- meldinger automatisk skal gi færre uføretrygdede. Foto: SINTEF |
– En alternativ tolkning er at virksomhetene vektlegger tilrettelegging for disse gruppene fordi de blir sett på som spesielt verdifulle, sier SINTEF-forskeren.
Les også: – Økonomisk pisk vil ramme ujevnt
Markert skifte
Den første endringen i sykmeldingsreglene som ga økt fokus på graderte sykmeldinger, kom i 2004. Påfølgende forskning viste at dette fikk sykefraværet til å synke med hele 20 prosent.
Med dette som bakgrunn foreslo "Ekspertutvalget for sykefravær" i februar 2010 at det igjen burde skje et markert skifte fra full til gradert sykmelding.
Partene i arbeidslivet inngikk deretter en avtale med myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen.
Der ble de enige om at arbeidsevne og mulighet for fortsatt aktivitet skulle vektlegges når arbeidstakere ble syke, for i størst mulig grad å ta i bruk gradert sykmelding.
Men ifølge Ose har ekspertutvalget glemt å ta hensyn til hva det er mulig å få til på en arbeidsplass.
Vikarbruk og kolleger
Arbeidslivsforskeren utdyper poenget sitt ved å ta utgangspunkt i idealsituasjonen: at arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om at den deltids-sykmeldte skal gjøre noen avgrensede oppgaver, og at arbeidsgiver enten leier inn en vikar for de resterende oppgavene eller fordeler disse på de øvrige ansatte.
I utgangspunktet en vinn-vinn-situasjon for alle parter.
Tapene kommer, ifølge Ose, når det ikke er nok produktive oppgaver å gi den deltids-sykmeldte eller når tilretteleggingen går ut over de andre ansatte.
I førstnevnte tilfelle må arbeidsgiver leie inn vikar i tillegg til å betale lønn for uproduktivt arbeid. I det andre tilfellet kan økt belastning på kollegene gi sykefravær hos disse.
Grensen er nådd
– Hyggelig nok er det mange eksempler på at arbeidsgivere lykkes med å tilrettelegge og dermed får til å ha arbeidstakere med gradert sykmelding, sier Ose, men er rask med å legge til:
– De aller fleste arbeidsgiverne melder likevel om at det finnes en grense for hvor mange som kan ha gradert sykmelding eller tilrettelagt arbeid. I undersøkelsene våre opplyser særlig mange kommunale pleie- og omsorgstjenester, sykehus, hotell- og restauranter at de har nådd en slik grense.
|
| Også operatører i industrien er blant dem som oftest faller ut av arbeids- livet. Samtidig er denne gruppa blant dem som sjeldnest får graderte sykmeldinger. Foto: Samfoto/ Scanpix |
Ose mener dette bør få alarmklokkene til å ringe både hos myndighetene og i arbeidslivet:
Omveltning av kostnader
– På den ene sida ser vi at mange virksomheter strever med å få til effektiv tilrettelegging for graderte sykmeldinger. Samtidig er det sterke forventninger til at alle arbeidsgivere skal gjøre dette gjennom sterke kontroller og sanksjoner.
– Resultatet vil da bli økte utgifter for arbeidsgiverne i form av doble lønnsutgifter – vikarlønn pluss lønn for uproduktivt arbeid. Fordeles oppgavene i stedet på kolleger, kan belastningen på disse bli så stor at yteevnen synker.
– Vi risikerer dermed å komme i en situasjon der Folketrygdens utgifter synker mens produktiviteten og lønnsomheten blir dårligere i arbeidslivet.
– Denne omveltningen av kostnadene var neppe hensikten da myndighetene og partene i arbeidslivet gikk inn for graderte sykmeldinger, sier Ose.
Intervjuer, spørreundersøkelse og registerdata
Undersøkelsen bygger på intervjuer med 280 ledere og tillitsvalgte fra 41 virksomheter, en spørreundersøkelse i 2500 virksomheter, samt data fra offentlige registre.
Les også: Fra inkludering til ekskludering?
Av Svein Tønseth
